- Norges Gullbeholdning & det Globale pengesystemet (FIAT)
- Norsk Vannkraft
- Norsk Vindkraft
- Norsk Oljeindustri
- Norsk Fiskeindustri
- Norsk Landbruk
- Norsk Samferdselspolitikk
- Norsk Bildenbergerdeltakelse
- KLIMAHYSTERIET
Krav til et nasjonalt forvaltet Infrastruktur-Departement:
INFRASTRUKTURDEPARTEMENT: ( Det som skal «lime» samfunnet vårt sammen)
Godt utbygde og koordinerte infrastrukturer i bred forstand er av vital betydning for kostnadseffektiv drift og utvikling av moderne samfunn. Det kan dreie seg om infrastrukturer som f.eks veier, vannforsyning, elektriske kraftnett, datanett mv. I Norge i dag finnes det ikke noen som har et tilstrekkelig overordnet ansvar for helheten i dette. Det offentlige har gjennom stat, fylkeskommuner og kommuner ansvar for noe, mens en rekke private aktører tar seg av andre deler, f.eks utbygging av bredbåndnett for TV-signaler og Internett.
Pga manglende overordnet ansvar og koordinering blir det ofte foretatt investeringer i parallelle nett, noe som medfører unødvendig sløsing med økonomiske ressurser og unødvendige naturinngrep. En annen uheldig side ved dette er at forbrukerne/kundene blir låst opp til en enkelt leverandørs nett fremfor å kunne velge leveranse fra flere leverandører som benytter et felles nett i offentlig regi.
For å få orden på dette er det ønskelig med et overordnet offentlig organ, som skal ha ansvaret for kostnadseffektiv planlegging, utbygging, drift, vedlikehold og videreutvikling av nødvendige infrastrukturer i landet; investeringer som av karakter er av omfattende og langsiktig art. Private aktører skal kunne leie rett til å bruke disse infrastrukturene til utøvelse av egen næringsvirksomhet. Det offentlige kan også utnytte infrastrukturene til leveranse av egne tjenester. Det er imidlertid da viktig, at dersom disse tjenestene er i konkurranse med private aktørers tilbud, må bruken skje på like konkurransemessige vilkår.
Vårt krav:
Det må etableres et Infrastrukturdepartement som får ansvar for kostnadseffektiv planlegging, utbygging, drift, vedlikehold og utvikling av nasjonale infrastrukturer i Norge. Private aktører skal kunne leie tilgang for bruk til egen forretningsmessig virksomhet. Dersom det offentlige skal benytte infrastrukturen til leveranse av egne tjenester, må dette skje på samme betingelser som for private aktører for å unngå konkurransevridning.
Offentlige IKT-løsninger, ANSKAFFELSER og ROLLER :
(Norges Informasjonsmotorvei)
Så langt har praksis innenfor offentlig sektor vært, at man som regel har valgt store multinasjonale IT-giganter til å stå for totalløsninger bestående av programvareutvikling, forvaltning av data og eierskap til dataene. Disse selskapene har egne låste proprietæSå langt har praksis innenfor offentlig sektor vært, at man som regel har valgt store multinasjonale IT-giganter til å stå for totalløsninger bestående av programvareutvikling, forvaltning av data og eierskap til dataene. Disse selskapene har egne låste proprietære standarder for det de utvikler. Som følge av dette får såvel bestilleren offentlig sektor og dets sluttbrukere begrenset tilgang og eierskap til dataene. Dette er svært uheldig med tanke på datasikkerhet og offentlig sektors mulighet for bruk av dataene. Proprietære løsninger gir leverandørene nærmest en monopollignende posisjon overfor offentlig sektor ved senere bruk og vedlikehold av dataene, noe som igjen muliggjør at leverandørene kan presse prisen opp.re standarder for det de utvikler. Som følge av dette får såvel bestilleren offentlig sektor og dets sluttbrukere begrenset tilgang og eierskap til dataene. Dette er svært uheldig med tanke på datasikkerhet og offentlig sektors mulighet for bruk av dataene. Proprietære løsninger gir leverandørene nærmest en monopollignende posisjon overfor offentlig sektor ved senere bruk og vedlikehold av dataene, noe som igjen muliggjør at leverandørene kan presse prisen opp.
Vårt krav:
Et mangfold av IT-selskaper, og ikke bare de store multinasjonale, må kunne konkurrere om leveranse av programvare til offentlig sektor. Offentlig sektor, som bestiller og betaler, må selv stå som eier og forvalter av dataene i databasene enten det dreier seg om åpne internasjonale eller nasjonale standarder. Nye data som innhentes etterhvert, vil da med enkelthet kunne akkumuleres inn i databasene uten høye kostnader. Denne løsningen medfører dessuten høy datasikkerhet da dataene ikke tilflyter IT-utviklerselskapene, men kan presenteres avskilt for sluttbrukere som forvaltningen eller enkeltpersoner (persondata).
Samferdsel:
Effektive og trygge samferdselsmuligheter er meget viktig både for enkeltpersoner og næringslivet. Som følge av Norges topografi er utbyggingen kostbar, noe det er forståelse for blant folk flest. Imidlertid mener mange at vel mye av kostnadene nå veltes over på trafikantene (bompenger), og at kostnadene heller burde tas over statsbudsjettet. Det er ønske om å gjennomføre tiltak for få mer av godstransporten over fra bil til bane og båt.
Våre krav:
- Eksisterende bompengeopplegg avvikles, og at nye må ikke innføres.
- Veiprosjekter, broer, tunneler etc som ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlige, og som ofte medfører uakseptabelt høye kostnader for det offentlige og/eller trafikantene bør ikke gjennomføres.
- Urimelige transportkostnader, f.eks høye fergetakster, som på sikt kan medføre avfolkning av distrikter, må reduseres.
- Det må ikke innføres veiprising som bare blir å betrakte som en ekstra skatt for brukerne.
- Viktige investeringer innenfor jernbanesektoren må gjennomføres.
- Det må gjennomføres tiltak for at mer av godstransporten overføres fra bil til bane og båt.
- T-baneutbygging i Oslo og andre storbyer må fremskyndes.
- En Ring 4 rundt Oslo må etableres for å redusere unødvendig gjennomgangstrafikk i Oslo. (Også i andre storbyer)
- Beboerparkeringsordningen i Oslo og andre storbyer må evalueres og revideres/fjernes.
- Det må innføres regel om at parkeringsplasser på gateplan som fjernes, må erstattes med nye, gjerne i parkeringshus.
- Rygge flyplass bør tas i bruk igjen i stedet for evt ny rullebane på Gardermoen.
- Varigheten for særordninger ved bruk av el-biler (bompenger, parkering, bruk av kollektivfelt) må vurderes.
- Det må bygges flere innfartsparkeringsanlegg.
Globalse satsinger – Deltakelse i internasjonale organisasjoner:
Generelt: Det synes å være en tiltakende tendens til at Norge, norske politikere og andre for ukritisk søker deltakelse eller verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter, noe som ofte medfører store og langsiktige kostnader for staten. I flere tilfelle synes slike tilfelle å være mer personlig motivert enn av reell nytte for Norge.
Vårt krav:
Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.
Spesielt om EØS og Acer:
Det har allerede i lang tid vært mye debatt om fordeler og ulemper for Norge ved å være medlem av EØS som i sin tid ble valgt fremfor et EU-medlemskap. Imidlertid har vi opplevd at ulike regjeringer pga EØS har sluttet seg til et stadig økende antall detaljerte regler og forordninger som Norge må underkaste seg, og som etter manges mening er uheldig for norsk selvråderett og økonomi. Som eksempel kan nevnes tilslutningen til ACER – EUs energibyrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene i EU. Byrået skal ha en nøkkelrolle i integreringen av elektrisitet og naturgass innenfor EU og skal stille opp et rammeverk for samarbeid mellom de nasjonale regulatorene. Mange frykter at dette kan resultere i at Norge bl.a. må lage flere overføringskabler for strøm til utlandet. Dette igjen åpner opp for at produsenter av ren og fornybar energi (herunder vannkraft) i Norge vil øke eksporten av kraft til utlandet. Vannmagasinene blir nedtappet, noe som tidvis vil bety behov for import av strøm (i betydelig grad «skitten energi» basert på kull) til Norge for å dekke norske strømkunders behov. Prisen som norske forbrukere da må betale, vil nesten uten unntak være betydelig høyere enn for norskprodusert kraft dersom vi hadde sørget for å beholde vannressursene i vannmagasinene fremfor å tappe disse i forbindelse med eksport av strøm. Kraftprodusentene og kraftmeglerne er de som kan tjene på eksport/importvirksomhet, mens norske forbrukere blir taperne. Dette er ikke rimelig da vannet er et norsk felleseie, og fordi det er våre nære forfedre som i hovedsak har betalt for utbyggingen i sin tid gjennom skatter og avgifter til stat og kommune.
Vårt krav:
Politikernes adgang til å inngå avtaler med store konsekvenser for Norge må vesentlig reduseres. Det bør i fremtiden gjennomføres årlige folkeavstemminger i viktige saker, samt ekstraordinære avstemminger ved behov. Dette bør kunne gjøres enkelt og sikkert elektronisk via ID-porten.
Det må gjennomføres en grundig gjennomgang av EØS-avtalen og underliggende avtaler, hva gjelder fordeler og ulemper for norske interesser. ACER-avtalen må åpenbart sies opp. Ytterligere overføringskabler må ikke bygges. Norge må sikre seg rettighetene til norske vannkraft- og andre energiressurser. EØS-avtalen må reforhandles, eventuelt sies opp. Vi er sikre på at mange land vil være interessert i samarbeid, f.eks handelsavtaler, med Norge som kan levere «ren» gass, olje og fisk. UK er en viktig handels- og samarbeidspartner for Norge. BREXIT medfører at Norge straks må inngå bilaterale avtaler med UK, da UK fortsatt vil være en viktig partner for Norge. Nye eller utvidede avtaler med andre land utenfor EU/EØS, som f.eks USA og Brasil, må vurderes.
Energi-ressurser:
Sikker tilførsel av tilstrekkelig energi er avgjørende for norske forbrukere og næringsliv. Høyest mulig selvforsyningsgrad til enhver tid er viktig. Rent vann blir mer og mer en knapphetsressurs på verdensbasis. Det er viktig at Norge tar vare på denne ressursen og ikke gir bort eierskap og bruksrett til noen. Vannet må være et offentlig folke-eie.
Våre krav:
- Det må innføres forbud mot etablering av flere overføringskabler for strøm til utlandet.
- Det må ikke være tillatt å eksportere strøm til utlandet når dette forutsetter tapping av norske vannmagasiner så lenge disse ikke er fulle.
- Det må innføres hjemfallsrett til norsk offentlig eierskap av alle kraftproduksjonsanlegg, evt med unntak av norskeide småkraftanlegg.
- Det må innføres forbud mot utenlandsk eierskap til nye kraftproduksjonsanlegg (vann, vind, sol mv.) i Norge.
- Det må ikke gis tillatelse til utbygging av vindkraftanlegg da slike fører til katastrofale og permanente naturinngrep. Den norske naturen er en unik ressurs både som rekreasjonsområde for nordmenn og som trekkplaster for å få turister til Norge.
- Det må satses på modernisering av eksisterende vannkraftanlegg.
- Det må satses på utbygging av kraftverk som kan bruke torium som brensel.
- Det må nedfelles regler om at vannressursene i Norge skal eies av det offentlige.
Landbruket, varehandel med mat, fiskeoppdrett, dyrevekferd:
Det synes å være en allmenn enighet om at tilstrekkelig selvforsyningsgrad er ønskelig, og at landbruket er en viktig faktor for å opprettholde spredt bosetting i Norge. Type produksjon er og vil være et diskusjonstema.
Stor og stadig økende grensehandel er en utfordring både for norske produsenter og handelsstand.
Våre krav:
- Jordvernet må styrkes, slik at matjord ikke bygges ned.
- Det må tilstrebes bedre balanse mellom norsk produksjon og etterspørsel av mat.
- Konkurranseevnen og økonomien til norske produsenter og selgere av mat og drikke må styrkes gjennom tiltak som gir minsket grensehandel. Tiltak kan være reduksjon i særnorske avgifter på f.eks sukker og alkohol.
- Kompensasjonen til aktører innenfor pelsdyrnæringen som må avvikle driften som følge av forbudet mot slik virksomhet, må eventuelt vurderes pånytt for å sikre rimelig kompensasjon.
- Det må nedsettes et utvalg som kan vurdere om og hvorledes eiere av fiskeoppdrettsanlegg bør beskattes for bruk av vår felles eiendom havet.
- Mange stygge hendelser med mishandling av dyr taler for at dyrepolitiet styrkes, og at hyppigere inspeksjon av alt kommersielt dyrehold innføres umiddelbart.
- Kjæledyr som hunder og katter kan forvolde stor skade på andre dyr (eks rådyr, fugler) dersom eierne ikke har dem under kontroll. Det bør derfor innføres regler om at kjæledyr må utstyres med chip. Dette vil ansvarliggjøre eierne til å passe bedre på dyrene sine.