Innspill:
Artikkel utarbeidet 23. oktober 2024 av:
Hans A. Kielland Aanesen
sivilingeniør og samfunnsdebattant
Leder av Oslo INP senior
Norsk forsvar, beredskap, helse og intergrering:
Oppbygging av det norsk forsvar sammen med beredskap må bygges på tanken om at hvis vi ikke har et velfungerende forsvar og beredskap så vil vi heller ikke kunne ha en velfungerende velferdsstat.
Den norske friheten har hatt en høyt pris over flere generasjoner, dette ved at den har kostet mye både gjennom mye dyrt materiell, men også ved at mange har ofret livet som innsats.
Denne friheten må man ikke ta for gitt. Dette bør selvfølgelig også gjelde for alle som ønsker å integrere seg i det norske samfunnet.
De tiltak og oppofringer som tidigere generasjoner har bidratt med har vært med på at vi har kunnet bygge opp det norske velferdssamfunnet med de helse-tjenester vi i dag har.
Den norske dugnadstanken bør være en del av den norske integreringspolitikken og ikke bare gjelde nødvendig norskopplæring og samfunnskunnskap.
Integreringen bør også innbefatte at man ønsker å ta del i hele samfunnslivet ved å ta ansvar for å være med på å bygge et bedre, tryggere og sterkere samfunn både i gode og dårlige tider.
Hvis man ønsker å bli en del av det norske samfunnet så bør man bidra til slik samfunnstjeneste. Dette bør være like naturlig som det å lære seg norsk.
Gjennom forsvars- og beredskapstjenesten skal man kunne forsvare og trygge Norge i en hver krisesituasjon. De som er med på å utføre sin samfunnstjeneste skal derfor være med på å forbedre samfunnet i en hver krisesituasjon både gjennom deltagelse i veiarbeid, logistikkarbeid, operere som hjelpepleier osv, men også gjennom å forbedre livskvalitetene til våre innbyggere.
Det å reparere og forbedre lekeplasser, parker, husfasader kan gi en ansvarsfølelse hvor man føler å ha vært med på å videreutvikle samt forbedre samfunnet og gjennom dette ta del i den stoltheten det innbære i det å være norsk.
Det å styrke forsvars- og beredskapstjenesten vil derfor også være med på å forbedre den norske velferden slik at vi kan få en bedre å tryggere helsetjeneste og en bedre integreringspolitikk samt et sterkere og tryggere Norge som har rom for alle statsborgere.
Forsvaret må styrkes:
Vårt forsvar er en av statens kjerneoppgaver og må prioriteres høyt, dette også i krevende økonomiske tider. Vi lever i en uforutsigbar verden og den sikkerhetspolitiske situasjonen vil raskt kunne endre seg. Allmenn verneplikt sikrer at vårt Forsvar kan rekruttere personer blant de beste og mest motiverte, dette uavhengig av kjønn. Heimevernet vil sikre «etterbruk» av opplært personell. Frem til i dag har nesten 10 % av Heimevernets soldater også vært med i internasjonale operasjoner. Heimevernet har en kort responstid og kan være først tilstede ved ulike hendelser også i fredstid. Sjøheimevernet er også en betydelig ressurs med viktige militære oppgaver knyttet til kysten vår og kystnære farvann. Heimevernet utgjør kun 3-4% av Forsvarskostnadene. Et sterk landsdekkende Heimevern er i dag avgjørende for forsvaret av landet vårt.
Norge bør:
1) Det norske forsvaret innenfor rammen av NATO skal råde over relevante og tilstrekkelige maktmidler slik at det kan motvirke og avskrekke press, aggresjon eller angrep.
2) Sikre et forsvar med høy beredskap, utholdenhet og kompetanse til å motta allierte forsterkninger.
3) Videreføre verneplikten
4) Beholde Heimevernets 45000 beredskapssoldater og øke andelen innsatsstyrker
5) At utviklingen av forsvarsbudsjettet knyttes til en del av vårt BNP og at Norge imøtekommer NATO sitt krav om minst 2 % som mål som ble nådd i 2024, og bør helst nå 2,5 % innen 2028. Omfattende investeringer i forsvarsmateriell må også vurderes finansiert utenfor forsvarsbudsjettet. Et infrastrukturfond for Forsvaret kan være en god løsning som gir nødvendig forutsigbarhet.
6) Bedre samarbeid innenfor Forsvaret mellom hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet, cyberforsvaret, etterretningstjenesten, politi og sivil beredskap
Tanker:
Vårt arbeid må være kunnskapsbasert også med tanke på den omverden vi lever i for å sikre best mulig beredskap.
Russlands angrep på Ukraina har skapt en alvorlig sikkerhetssituasjon i Europa og som naboland til Russland må vi ta dette på mye større alvor enn vi gjør i dag ved å styrke vår beredskap.
Et digital Norge øker dessuten også risikoen for cyberangrep som kan påvirke viktig infrastruktur som vår helsetjeneste, politi, brannvesen, osv. men også muligheten for vanlige folk til å kunne handle mat, motta strøm osv. Det er derfor viktig at cyberforsvaret og heimevernet styrkes slik at vi styrker den sivile beredskapen.
Cyberforsvaret skal ikke bare forsvare Norge for angrep, men også være på det nivået at de kan utføre effektive motangrep.
Vi må bruke de gode ressurser vi har i Norge av folk og bedrifter for å gjøre oss mindre avhengig av fremmede makter.
Innovasjon har vært en del av det norske samfunnets oppbygging og vi bør derfor styrke FFI med mulighet til mer forskning og utvikling som kan styrke det norske forsvaret og våre beredskapstjenester.
Terror i Norge:
All terror i Norge skal ses på som en krigserklæring mot vår nasjon og dens befolkning.
Derfor mener jeg at det finns grunnlag ut i fra den nasjonale sikkerheten og økonomisk grunn at den militære straffeloven må gjeninnføres til slik den var før 8. juni 1979.
Spesielt skal første linje i § 93 av kongeriket Norges grunnlov ikke tas i betraktning eller strykes helt ut fra den militære straffeloven for terrorhandlinger utført i og mot Norge.