Bistand har alltid vært påvirket av geopolitiske endringer. Til tross for ønsket om en ren altruistisk begrunnelse, har norsk og internasjonal bistand tilpasset seg utenrikspolitiske prioriteringer helt siden bistanden oppstod etter andre verdenskrig. Likevel har de geopolitiske rammene sjeldent stått sentralt i debattene om bistandspolitikken.
Dette notatet viser at geopolitikken endrer forutsetningene for norsk bistand:
- Det vestlige “utenrikspolitiske overskuddet” er redusert som følge av krigen i Ukraina og et USA som setter NATOs sikkerhetsgarantier i spill.
- Flere vestlige land, inkludert USA, gjennomfører store bistandskutt. Det internasjonale bistandssystemet er varig svekket.
- Internasjonal bistand blir i større grad brukt som et utenrikspolitisk verktøy, og har med det mistet legitimitet og troverdighet som en kilde for solidarisk global finansiering.
- Verden blir mer multipolar, demokratiet er i tilbakegang og Vestens geopolitiske posisjon er i ferd med å svekkes.
- I 2050 vil én av fire mennesker bo i Afrika. Den enorme befolkningsveksten, med en stor andel unge i befolkningen, kan skape både store økonomiske muligheter og alvorlige kriser. Begge deler vil påvirke oss.
- Kina har fått en dominerende posisjon som utviklingspartner for mange lav- og mellominntektsland, og bruker denne strategisk. Mange afrikanske land har store gjeldsbyrder til Kina.
En ny norsk bistandsstrategi bør være ærlig om at bistanden også er knyttet til våre nasjonale egeninteresser. Samtidig er det viktig at bistanden fremdeles har et tydelig verdigrunnlag og et moralsk fundament. Bistand som både er verdibasert og interessebasert bør innrettes for å være mest mulig effektiv, mottakerorientert og stille få betingelser. Det står ikke i veien for at bistanden også kan styrke norske egeninteresser. En slik strategi vil: 1) gjøre bistanden mer effektiv, 2) gi Norge “soft power” og øke vår utenrikspolitiske innflytelse og 3) styrke utviklingsarbeidet med andre land, noe som er i Norges langsiktige interesse.
Samtidig vil en slik strategi også by på noen dilemmaer. Blant annet kan hensynet til effektiv bistand og målet om økt soft power tidvis stå i motsetning til hverandre. Ikke minst må vi være ærlige om at det finnes reelle målkonflikter mellom hva som er i Norges interesse, og utviklingslands egne prioriteringer.
En mottakerorientert bistandspolitikk vil likevel tjene Norges interesser bedre enn en transaksjonell, “strategisk” bruk av bistandsmidlene. Bistand alene er sjelden avgjørende for mottakerlandenes politiske veivalg. Dermed risikerer vi å ende opp med bistand som både er mindre effektiv utviklingspolitikk, og ineffektiv utenrikspolitikk.
Det er verdt å understreke at nivået på bistanden alltid vil være et politisk valg, og er et separat spørsmål fra innretningen på bistandspolitikken. Dette notatet handler først og fremst om hvordan geopolitikken påvirker bistanden, og hva som kan gi størst gevinst ut av våre begrensede bistandsmidler.
Last ned Civita Notatet Bistand i en ny verdenssituasjon
Bilde Regjeringen.no Nedkjempe ulikskap