Artikkel utarbeidet 8. juli 2025 av: Hans A. Kielland Aanesen sivilingeniør teknisk kybernetikk og samfunnsdebattant Leder av Oslo INP senior De siste tiårene har politisk debatt om klima i økende grad blitt drevet av datamodeller som forutsetter menneskeskapt katastrofe – og langt mindre av observerte fakta og naturlig variasjon. For meg som er utdannet i anvendt matematikk og modellering ved NTH under professor Jens Glad Balchen, fremstår dette som en farlig dreining fra vitenskap til ideologi.
Kilde: Patrick Moore 2022 Climate Depot a CFACT Project
Jordens klimahistorie: Ingen stabilitet, ingen krise
Klimaet har aldri vært stabilt. De siste 500 millioner år viser store svingninger med både langt høyere og langt lavere temperaturer enn i dag – helt uten menneskelig påvirkning. Under dinosaurenes tid var CO₂-nivået opptil 2000–3000 ppm, og global temperatur 5–10 grader høyere enn nå. Livet blomstret på vår klode.
I nyere tid ser vi at den varme middelalderen (ca. 950–1250) var varmere enn i dag i store deler av Europa, etterfulgt av Den lille istiden (ca. 1300–1850). Disse naturlige variasjonene sammenfaller med solsykluser og havstrømmer – ikke CO₂.
I noen epoker har temperaturen stupt, til tross for høy CO₂. Dessuten er den langsiktig trenden fallende CO₂, ned mot kritisk nivå for planteliv (<150 ppm)
Det store paradokset:
Planter begynner å dø ved CO₂ < 150 ppm – likevel kalles CO₂ et “giftig forurensningsstoff” i dag!
- Planter trives best ved 1000–1200 ppm (som i veksthus)
- I istider har CO₂ vært nede på 180 ppm, farlig nær plantekollaps
- Mennesket reddet indirekte plantelivet ved å tilbakeføre karbon (via fossilt brensel) til atmosfæren
Vitenskapelig refleksjon:
Denne grafen undergraver hypotesen om at menneskeskapt CO₂ er hoveddriver for klimaendring. Hvorfor?
- Manglende korrelasjon: CO₂ og temperatur følger ikke hverandre konsistent
- Tidsskalaene ignoreres i populær klimadebatt (geologisk vs. moderne)
- Andre drivkrefter må være vesentlige:
- Solaktivitet
- Kosmisk stråling og skydekke
- Jordbanens variasjoner (Milanković-syklene)
- Vulkanisme og havstrømmer
- Geologiske data viser at klimamodellene er overforenklede
Politisk implikasjon:
Forskning som ignorerer geologiske data og historie, men fokuserer utelukkende på CO₂ siste 150 år, er:
- Ikke nøytral
- Ikke helhetlig
- Politisk styrt og finansiert for å bekrefte en bestemt hypotese
Med andre ord passer dette godt med det jeg tidligere har sagt om CICERO, Bjerknessenteret og politisk oppdragsforskning.
Modellene: Nyttige verktøy – men ingen virkelighet
Modeller er forenklede representasjoner, ikke sannheter. I teknisk kybernetikk lærer vi at modellens verdi avgjøres av kvaliteten på inngangsdata og validering mot virkeligheten. «Gale data inn gir gale data ut» – en grunnleggende innsikt som ofte neglisjeres i IPCC´s dramatiske scenarioer. Flertallet av modellene har konsekvent overestimert temperaturstigning de siste 30 år.
Når politikere og medier bruker worst-case-scenarioer som om de var prognoser, forlates vitenskapen til fordel for det politisk styrte narrativet.
Konsekvenser: Økonomisk rasering og tap av tillit
Den politiske troen på at vi kan styre klimaet gjennom subsidier og avgifter har ført til enorm ressursbruk på symbolpolitikk – samtidig som strøm, mat og transport blir dyrere. Dette rammer særlig små og mellomstore bedrifter(SMB) og vanlige folk.
Den vestlige verden taper konkurransekraft til Kina og India, som fortsetter å bygge kullkraftverk og sikre sin industrielle vekst – uten å binde seg til de samme utslippskuttene.
Veien videre: Realistisk og kunnskapsbasert politikk
Vi trenger en klimapolitikk som er:
- Forankret i observerte data, ikke bare modeller.
- Åpen for naturlige klimaendringer som en del av jordens dynamiske system.
- Bærekraftig for økonomi og samfunn, ikke bare atmosfæren.
Vestens svar på klimaendringer må være innovasjon, effektiv energibruk og robust infrastruktur – ikke selvskading gjennom politisk modelltro.
Har du et faglig eller vitenskapelig ansvar?
Da må du stille spørsmålet: Stemmer dette med virkeligheten?
Politisk styrte modeller som ikke kan valideres empirisk, hører ikke hjemme i langsiktig samfunnsstyring!