FNs Sikkerhetsråd:
Artikkel utarbeidet 17. juli 2025 av:
Hans A. Kielland Aanesen
sivilingeniør og samfunnsdebattant
Leder av Oslo INP senior
Her 2 spørsmål som jeg prøver å besvare:
- Hvorledes er avstemningen i Sikkerhetsrådet til FN på vedtak med tanke på medlemslandene sin innflytelse?
- Har alle land lik stemmerett hvis vi ser bort fra vetoretten?
I FNs sikkerhetsråd har ikke alle medlemsland lik stemmerett, selv om det på overflaten kan virke slik.
Her er en oversikt over hvordan avstemningen fungerer:
1. Sammensetningen av Sikkerhetsrådet
Sikkerhetsrådet består av 15 medlemsland, fordelt slik:
- 5 faste medlemmer: USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.
- 10 valgte medlemmer: Velges av Generalforsamlingen for to år av gangen, fordelt geografisk.
⸻
2. Avstemningsregler
a) For prosedyrespørsmål:
- Vedtak krever minst 9 av 15 stemmer – og ingen vetorett gjelder her.
- Alle medlemsland har én stemme hver, og flertall avgjør.
b) For substansielle spørsmål (f.eks. sanksjoner, militære tiltak, opprettelse av fredsbevarende operasjoner):
Vedtak krever:
- Minst 9 av 15 stemmer, inkludert at ingen av de 5 faste medlemmene stemmer imot.
- Altså: Et eneste nei fra et fast medlem (veto) stopper hele forslaget.
⸻
3. Vetoretten
- Kun de 5 faste medlemmene har vetorett.
- Dette gir dem enorm uforholdsmessig makt.
- De kan blokkere ethvert substansielt vedtak, selv om 14 av 15 land er for.
⸻
4. Lik stemmerett utenom vetoretten?
- Ja, formelt har alle land én stemme hver.
- Men i praksis betyr vetoretten at de faste medlemmene har langt større innflytelse:
- De kan kontrollere hva som blir vedtatt.
- De kan beskytte egne interesser eller allierte uansett verdensopinionen.
⸻
5. Konsekvensen av systemet
FN-sikkerhetsrådets effektivitet svekkes ofte fordi:
- Faste medlemmer bruker veto for å blokkere tiltak som strider mot egne politiske eller geopolitiske interesser.
- Eks: Russland har brukt veto gjentatte ganger i saker som gjelder Ukraina og Syria. USA har gjort det samme i saker som gjelder Israel.
⸻
Kort oppsummert:
Alle medlemsland har én stemme hver, men:
- De faste medlemmene har langt større makt på grunn av vetoretten.
- Uten vetorett ville stemmene vært mer likeverdige, men slik det er i dag, er innflytelsen til de faste medlemmene ikke proporsjonal, men dominerende.
Hvor mange diktaturer er medlemmer av FN?
Svaret avhenger litt av hvordan vi definerer «diktatur», men her 3 godt dokumentert overslag:
⸻
Hvor mange FN‑land klassifiseres som autoritære/diktaturer?
1. The Economist Democracy Index (2024)
Denne indeksen omfatter 164 FN-medlemsstater, hvorav 60 land kategoriseres som autoritære regimer .
Siden oppgir at det finnes 60 diktatoriske systemer i verden i dag.
Oppgir et litt lavere tall: 52 land under faktisk diktatur eller autoritært styre.
⸻
Hva forklarer forskjellene i tallene?
- Autoritært regime vs. diktatur: Noen indekser (f.eks. Democracy Index) skiller mellom “hybrid regimes” og “closed autocracies”, andre oppfatter hybridregimer som autoritære.
- Forskjellige inkluderinger: Hvilke FN-land som inngår, og hvorvidt territorier med selvstyre er med, varierer.
⸻
Konklusjon
- Ca. 60 FN-medlemmer klassifiseres som autoritære i anerkjente demokratirangsystemer.
- Mindre konservative beregninger, som enkelte lister, oppgir nærmere 52 diktaturer.
Så svaret er: Omtrent halvparten av medlemslandene i FN faller under betegnelsen autoritære/styresett med betydelige diktatoriske trekk.
⸻
Hvis vi definerer “diktatur” som autoritære regimer i henhold til Economist Intelligence Unit (Democracy Index 2024), består FN medlemmene av ca. 60 autoritære regimer blant omtrent 167 land og områder som indeksen dekker .
⸻
Hva betyr dette i praksis?
Av 167 regjeringssystemer er:
- 25 fullverdige demokratier
- 46 “flawed democracies”
- 36 hybridregimer
- 60 autoritære regimer (~36 %)
Disse autoritære landene utgjør ca. 39 % av verdens befolkning.
⸻
Eksempler på autoritære FN-medlemmer
Noen land i denne kategorien (laveste score på indeksenskalaen):
- Nord-Korea, Afghanistan, Myanmar, Kina, Russland, Venezuela, Turkmenistan, …
- Blant de mest undertrykkende: Afghanistan (score ~0,25), Myanmar (~0,96), Nord-Korea (~1,08) .
⸻
Hvorfor er tallet rundt 60?
- I 2014 var det 52 autoritære regimer sammenlignet med 60 nå – en merkbar økning.
- Økningen betyr at enkelte land har sklidd inn i autoritær status i løpet av det siste tiåret.
⸻
Oppsummering
- ~60 FN-medlemmer regnes som autoritære regimer (demokratisk definerte diktaturer).
- Tallet inkluderer sterkt undertrykkende stater med omfattende begrensninger på politiske rettigheter og sivile friheter.
- Dette utgjør omtrent 36 % av alle vurderte regimer, og 39 % av verdens befolkning bor i disse landene.
Hvorledes er Folkeretten bygget opp for å vedta sanksjoner og fordømmelser i forhold til FN?
Folkeretten og FN henger tett sammen når det gjelder sanksjoner og fordømmelser, men de har ulike mekanismer og nivåer av juridisk binding. Her er en oversikt:
⸻
Hva er folkerett?
Folkeretten (internasjonal rett) er det rettssystemet som regulerer forhold mellom stater og internasjonale aktører. Den er basert på:
- Traktater (som FN-pakten, Genèvekonvensjonene)
- Internasjonal sedvanerett
- Generelle rettsprinsipper
- Rettspraksis fra internasjonale domstoler
- Juridisk teori og doktriner
⸻
FN og folkeretten
FN er selve hovedinstrumentet i det moderne folkerettslige systemet. FN-pakten (1945) er en grunnleggende traktat i folkeretten.
⸻
Vedtak om sanksjoner og fordømmelser: To hovedveier
1. Sikkerhetsrådet (bindende vedtak – kapittel VII i FN-pakten)
Sikkerhetsrådet kan, under kapittel VII, vedta:
- Sanksjoner (økonomiske, diplomatiske, militære)
- Militære inngrep
- Fredsbevarende styrker
Nøkkelpunkt:
- Vedtak er bindende for alle FN-land (artikkel 25 i FN-pakten).
- Vetoretten til de fem faste medlemmene gjelder.
- F.eks. sanksjoner mot Nord-Korea, Iran, Taliban er vedtatt her.
⸻
2. Generalforsamlingen (ikke-bindende resolusjoner)
Generalforsamlingen kan:
- Fordømme stater
- Kreve stans i krig eller brudd på menneskerettigheter
- Oppfordre til tiltak (men uten juridisk tvang)
Viktig:
- Vedtakene er ikke rettslig bindende, men har stor moralsk og politisk tyngde.
- De viser hva verdenssamfunnet mener.
- Eksempel: Fordømmelse av Russlands invasjon av Ukraina i 2022, hvor 141 land stemte for.
⸻
Hvem kan iverksette sanksjoner i henhold til folkeretten?
| Aktør | Kan vedta sanksjoner? | Bindende? | Kommentar |
| FN Sikkerhetsråd | Ja | ✅ Ja | Har global legitimitet og folkerettslig autoritet. |
| FN Generalforsamling | Nei | ❌ Nei | Kun symbolsk/moralsk. |
| Enkeltstater eller grupper (som EU/NATO) | Ja | ⚠️ Delvis | Lovlig hvis det ikke strider mot FN-pakten. Eks: EU-sanksjoner mot Russland. |
| Internasjonale domstoler (f.eks. ICJ, ICC) | Nei (ikke sanksjoner) | ❌ Nei | Kan felle dom, men ikke iverksette sanksjoner selv. |
Når er sanksjoner lovlige i folkeretten?
Sanksjoner er lovlige dersom:
- De vedtas av Sikkerhetsrådet, eller
- De er proportionale og respektfulle overfor menneskerettigheter, f.eks. som respons på folkerettsbrudd.
⸻
Hvorfor brukes ofte Generalforsamlingen til fordømmelser?
Fordi Sikkerhetsrådet ofte blokkeres av veto (f.eks. Russland eller USA), bruker verdenssamfunnet Generalforsamlingen til å:
- Fordømme brudd på folkeretten
- Vedta resolusjoner som viser global opinion
- Legitimere videre handling (f.eks. støtte til Ukraina)
Oppsummert:
| Tema | Sikkerhetsrådet | Generalforsamlingen |
| Sanksjoner | Ja, bindende (Kap. VII) | Nei |
| Fordømmelser | Ja, men krever ingen veto | Ja, ikke-bindende |
| Folkerettslig styrke | Høy (forpliktende) | Lav (moralsk) |
| Politisk effekt | Stor (men avhenger av veto) | Stor (moral og opinion) |
Kronikker: