Når makt overstyrer rett:
Skrevet 16. juli av:
Hans A. Kielland Aanesen
Sivilingeniør og samfunnsdebattant
Leder av Oslo INP senior
FN ble etablert for å sikre verdensfreden, men strukturen som en gang skulle hindre krig, beskytter i dag dem som fører den. Med absolutt vetorett for stormakter i Sikkerhetsrådet – inkludert Russland, Kina og USA – har FN utviklet seg til en institusjon som i praksis hindrer kollektivt ansvar og konsekvenser, selv ved grove brudd på folkeretten.
I motsetning til NATO, hvor Artikkel 5 forplikter medlemsland til felles forsvar, har FN ingen mekanisme for å beskytte sine medlemsland ved angrep. FN kan fordømme, mekle og sende hjelpearbeidere – men det er først og fremst stormaktene som bestemmer hvem som skal holdes ansvarlige. Resultatet er et globalt sikkerhetssystem der rett og ansvar viker for makt og egeninteresse.
Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 illustrerer dette tydelig. FN var lammet fra første dag. Sikkerhetsrådet – der Russland selv har fast plass – kunne ikke vedta tiltak mot aggresjonen. Det samme mønsteret gjentok seg under USAs invasjon av Irak i 2003 og Kinas militære trusler i Sør-Kinahavet. Når de mektigste landene bryter freden og deretter blokkerer fordømmelser, forvitrer FN som moral- og rettsnorm.
FNs legitimitet undergraves ytterligere av et alvorlig paradoks:
De statene som er i best posisjon til å stoppe krig og lidelse, er de som har mest å tape på at FN fungerer som det burde. FN er dermed fanget i en struktur som gjør det avhengig av stormakter, men ute av stand til å kontrollere dem.
Verden trenger fortsatt samarbeid, dialog og felles normer. Men vi må erkjenne at FN slik det fungerer i dag, ikke er rustet til å være en garantist for fred.
Det finnes ingen vei utenom reform:
- Begrens vetoretten i humanitære kriser og ved folkemord.
- Innfør et prinsipp om at stater ikke skal kunne blokkere tiltak som angår deres egne handlinger.
- Styrk alternative fellesskap – som NATO og mulige demokratiallianser – som faktisk kan handle når det trengs.
Fredsbevarende retorikk hjelper lite når FN står maktesløs overfor aggresjon og krigsforbrytelser.
Vi må spørre oss:
Er FN blitt et redskap for stormakter – eller fortsatt en organisasjon for verdens folk?