Hvordan New Public Management (NPM)-politikken er blitt brukt til å svekke norsk verdiskaping for de norske viktige Små og Mellomstore Bedriftene (SMB)!
I flere generasjoner bygget Norge opp et av verdens mest stabile og velfungerende velferdssamfunn.
Fundamentet var enkelt:
Billig og stabil energi, nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur, moderate forskjeller, høy tillit og et næringsliv bestående av tusenvis av små og mellomstore bedrifter som skapte reelle verdier. I dag er stadig mer av dette fundamentet svekket.
Siden 1990-tallet har norske regjeringer – både på høyre- og venstresiden – gradvis innført en ideologi inspirert av internasjonal New Public Management (NPM), EU/EØS-tilpasning og global finansialisering. Tidligere nasjonale forvaltningsoppgaver ble omgjort til foretaksmodeller, markedsarenaer og børsstyrte systemer.
Resultatet er at Norge fortsatt eier store deler av våre fantastiske ressursene på papiret – men prisene, styringsmodellene og kapitalstrømmene styres i stadig økende grad av internasjonale markedsmekanismer og børsspekulative finansielle interesser.
Norge eier ressursene – men ikke prisene
Norsk vannkraft er det tydeligste eksempelet.
Vannet i norske magasiner er gratis naturkraft. Kraftverkene er for lengst nedbetalt. Produksjonskostnaden på mye norsk vannkraft er fortsatt svært lav.
Likevel betaler norske husholdninger og bedrifter priser som om strømmen var produsert fra internasjonal gasskraft.
Hvorfor?
Fordi norske politikere har koblet vår nasjonale vannkraft inn i et internasjonalt børs- og spekulasjonssystem hvor prisene bestemmes av marginalprising, eksportkabler og europeisk energimangel.
Dermed får vi et absurd system hvor:
- Norsk industri konkurrerer med norske strømpriser på europeisk nivå
- Norske husholdninger betaler globale krisepriser for vår lokale vannkraft
- Norske kommuner og statlige kraftselskaper tjener rekordbeløp
- Samtidig svekkes grunnlaget for småbedrifter, industri og vanlig folks kjøpekraft
Dette er ikke naturgitt økonomi.
Det er politiske skandaløse valg.
Fra samfunnsoppdrag til foretaksprofitt
Det samme mønsteret ser vi også innen:
- telekom
- helse
- kraft
- olje og gass
- transport
- finans
- offentlig administrasjon
Tidligere var disse områdene organisert som nasjonale forvaltningsoppgaver med samfunnsansvar og sørget for en moderat lønnsstruktur som nå også ødelegges av en skandaløs globaliststyrt rentepolitikk.
Med NPM-politikken ble de tidligere nasjonale forvaltningsoppgaver med samfunnsansvar omgjort til:
- konsern
- foretak
- resultatenheter
- konkurransearenaer
- markedsbaserte styringssystemer
Dermed oppsto også en helt ny lederkultur:
- internasjonale lederlønninger
- bonusordninger
- konsulentvelde
- byråkratisk rapportering
- stadig flere administrative lag
Mens vanlige arbeidstakere presses av renter, avgifter og inflasjon, har lederlønninger i flere tidligere offentlige monopoler eksplodert.
Småbedriftene taper
Det alvorligste er likevel hva dette gjør med små og mellomstore bedrifter.
Norsk verdiskaping ble historisk bygget nedenfra:
- lokale bedrifter
- håndverkere
- industribedrifter
- familieforetak
- teknologimiljøer
- regionale arbeidsplasser
Disse virksomhetene tåler ikke:
- ekstreme energipriser
- høye renter
- økende avgifter
- komplisert rapportering
- internasjonal kjedekonkurranse
- globale kapitalkrav
Samtidig favoriseres store konsern med:
- billig internasjonal finansiering
- stordriftsfordeler
- aggressiv skatteplanlegging
- internasjonale eierskapsstrukturer
Resultatet er at stadig større deler av norsk næringsliv kontrolleres utenfra.
SSB-tall viser nå at over 400 000 ansatte arbeider i utenlandskontrollerte foretak i Norge, mens svenske og danske konsern dominerer store deler av handel, byggevarer og kjededrift.
Skattepolitikken forsterker den uheldige utviklingen
I stedet for å beskytte norsk verdiskaping har skattepolitikken ofte forsterket problemet.
Vanlige nordmenn beskattes gjennom:
- inntektsskatt
- arbeidsgiveravgift
- moms
- strømavgifter
- drivstoffavgifter
- formuesskatt
- eiendomsskatt
- inflasjonsskatt via svekket krone
Samtidig flyttes stadig større kapitalstrømmer gjennom internasjonale konsernmodeller hvor skatteoptimalisering er standard praksis.
Konsekvensen er alvorlig:
Norske gründere og familiebedrifter får svakere konkurranseevne i sitt eget hjemland.
Fra nasjonal kontroll til dagens ustabile global avhengighet
Det mest alvorlige er kanskje ikke de økonomiske tallene alene, men tapet av demokratisk kontroll.
Når:
- strømprisene styres av internasjonale børser
- Oslo Børs eies av Euronext
- kritisk infrastruktur organiseres som konsern
- politikken underordnes internasjonale markedsmodeller
…da flyttes makten gradvis bort fra vanlige velgere.
Norge risikerer å bli et land som fortsatt er rikt på ressurser, men hvor stadig mindre av verdiskapingen kommer det norske folk og det reelle næringslivet til gode.
Norge trenger en ny ressursforståelse
Norge trenger ikke mer ideologisk markedstro som totalt har utspilt sin rolle.
Vi trenger:
- nasjonal ressurskontroll
- stabile og konkurransedyktige energipriser
- styrking av små og mellomstore bedrifter
- redusert byråkrati
- produksjonsbasert verdiskaping
- teknologisk innovasjon
- langsiktig nasjonal industriutvikling
Billig og stabil energi var ikke et problem for Norge.
Det var selve fundamentet for vår velstand.
Når politikere gjør grunnleggende samfunnsressurser til objekter for internasjonal finansspekulasjon, svekkes både velferdsstaten, næringslivet og tilliten i samfunnet.