1. Utvikling i norsk bistand 1990–2026
Første graf (tidslinje).
Tre kurver:
- Total bistand (ODA(Official Development Assistance))
- Flyktningkostnader i Norge (ODA-godkjent)
- Bistand via multilaterale organisasjoner
Forvaltning:
- UD (Utenriksdepartementet)
- Norad
Typiske knekkpunkter i grafen:
| År | Hendelse |
| 2000 | sterk vekst i norsk bistand |
| 2015–2016 | migrasjonskrise |
| 2022 | Ukraina-krigen |
| 2024–2026 | stabilisering rundt 1 % av BNI |
2. Hvor går pengene egentlig?
Andre graf (fordelingsdiagram).
Omtrent slik fordeler norsk bistand seg i dag:
| Kanal | Andel |
| Multilaterale organisasjoner (FN, Verdensbanken m.fl.) | ~40 % |
| Norske NGOer | ~25 % |
| Bilateral stat-til-stat bistand | ~20 % |
| Humanitær nødhjelp | ~10 % |
| Flyktningutgifter i Norge | ~5–10 % |
Eksempler på multilaterale organisasjoner:
- UN(United Nations)
- World Bank
- UNDP (UN Development Programme)
Dette er ofte der sporbarhet og effektmåling blir vanskeligst, fordi midlene går gjennom flere ledd.
⸻
Ser vi på 1990–2026 samlet, har Norge gitt omtrent:
1.800–2.000 milliarder kroner (i dagens verdi) i bistand.
Fordelt på Norges befolkning betyr det omtrent:
300.000–350.000 kr per nordmann gjennom perioden.
Dette gjør Norge til et av landene i verden med høyest bistand per innbygger !
Under er en dypere oversikt og underbygging over grunnlaget for det norske statsbudsjettet for 2026, hvor vi spesielt ser på postene: (også med kilde-grunnlag)
- UTVIKLING og BISTAND på 54 Milliarder kr
- ANDRE UTGIFTER på 466 Milliarder kr
⸻
Statsbudsjett 2026 INNTEKTER:
Statsbudsjett 2026 UTGIFTER:
Tar for meg UD og Norad sine Bistands-disposisjoner av STATSBUDSJETTET i relasjon til utviklingen 1990-2025:
Dette håndtert av våre yrkespolitikere sin utøvelse av NPM-politikk (New Public Management) helt fra 1990 til 2025 med tanke på budsjettgrunnlaget for 2026 og fortsatt manglende politisk kontroll og måloppnåelse av brukte Statlige midler. (Manglende konsekvenspolitikk)
Kort forklart: Posten «Andre utgifter» på ca. 466 mrd. kroner i statsbudsjettet 2026 er ikke én konkret budsjettpost, men en samlekategori (residual). Den består av mange mindre og mellomstore utgiftsområder som ikke er vist separat i hovedtabellen over statsbudsjettet.
Når man bryter ned budsjettet i de faktiske kapitlene i Prop. 1 S (statsbudsjettet), viser det seg at de største delene av «andre utgifter» typisk ligger i følgende områder.
⸻
1) Posten «Andre utgifter» 466 Milliarder kr:
Nedenfor er de største utgiftstypene som i hovedsak havner i denne samleposten:
| Område | Omtrentlige beløp / størrelse |
| NAV-ytelser utenom hovedpensjoner (AAP, dagpenger, sykepenger m.m.) | ca. 100–150 mrd |
| Statlig administrasjon og direktorater (departementer, etater, digitalisering) | ca. 60–80 mrd |
| Samferdselstiltak og infrastruktursubsidier | ca. 40–60 mrd |
| Næringsstøtte og industristøtte (Enova, Innovasjon Norge, CO₂-kompensasjon osv.) | ca. 30–50 mrd |
| Bistand og internasjonale organisasjoner | ca. 45–50 mrd |
| Landbrukssubsidier og distriktsordninger | ca. 25–30 mrd |
| Politi, rettsvesen og beredskap | ca. 30–40 mrd |
| Forskning, universiteter og innovasjonstiltak | ca. 30–40 mrd |
| Kultur, kirke og frivillighet | ca. 10–15 mrd |
| Diverse refusjoner, støtteordninger og småprogrammer | resten |
Eksempler på enkeltposter (fra budsjettkapitler)
For å illustrere hva som faktisk ligger i «andre utgifter», noen konkrete poster i 2026-budsjettet:
- Arbeidsavklaringspenger (AAP): ca. 56,5 mrd kr
- Uføretrygd: ca. 140 mrd kr
- Dagpenger: ca. 16,9 mrd kr
- CO₂-kompensasjon til industrien: ca. 7,3 mrd kr
- Hjelpemidler og grunn-/hjelpestønad: ca. 16,8 mrd kr
Disse og mange andre kapitler blir aggregert inn i samleposten «Andre utgifter» når Finansdepartementet lager oversiktstabellen.
Kilde: Stortinget og Regjering
Viktig å forstå
Den store summen på 466 mrd. kr betyr ikke at pengene er «ukjente».
Den betyr bare at i hovedtabellen i statsbudsjettet er følgende store kategorier vist separat:
- Folketrygd (pensjoner osv.)
- Forsvar
- Helse
- Kommuner
- Utdanning
Alt annet legges i én samlelinje for lesbarhet.
Kort sagt:
«Andre utgifter» på 466 milliarder kr er en sammenslåing av hundrevis av budsjettkapitler – særlig NAV-ytelser, statsadministrasjon, samferdsel, næringsstøtte, bistand, politi/rettsvesen og ulike støtteordninger.
2) Posten «Utvikling og Bistand» 54 Milliarder kr:
Dette er den rene bistandsrammen i statsbudsjettet. Den tilsvarer i praksis Norges ODA-bistand (Official Development Assistance).
Typiske poster her:
| Post | Ca. størrelse |
| Humanitær bistand | ~8–10 mrd |
| Klima- og skogsatsing | ~3–4 mrd |
| Utviklingsprogrammer via multilaterale organisasjoner | ~15–20 mrd |
| Regionale programmer (Afrika, Asia osv.) | ~10–12 mrd |
| Flyktningrelaterte kostnader som kan regnes som bistand | ~5–7 mrd |
Disse midlene administreres hovedsakelig av:
- Utenriksdepartementet (UD)
- Norad
⸻
Hvorfor nevnes «internasjonale organisasjoner» også andre steder?
Det er fordi Norge betaler medlemskontingenter til mange organisasjoner som ikke klassifiseres som bistand.
Eksempler:
- NATO
- FN
- OECD
- EFTA
Disse kan ligge under:
- forsvarsbudsjettet
- UD-budsjettet
- nærings- eller forskningsbudsjett
Derfor blir ikke alle internasjonale bidrag lagt i posten «Utvikling og bistand».
⸻
Hvorfor oppstår tallet ~45–50 mrd i analyser ?
Når man ser på statsbudsjettet i andre sammenstillinger (f.eks. analyser eller SSB-oppsummeringer), kan man summere:
- bistand
- enkelte FN-bidrag
- utviklingsbanker
- humanitær innsats
Da får man et tall rundt 45–55 mrd kr, som i praksis tilsvarer bistandsrammen.
Men i budsjettets hovedtabell ligger det samlet under:
«Utvikling og bistand» ≈ 54 mrd kr
3) Hvem administrerer pengene?
Grovt sett:
| Type utgift | Administreres av |
| Bistand | UD + Norad |
| FN-bidrag (bistandsrelatert) | UD |
| NATO-kontingent | Forsvarsdepartementet |
| OECD/EFTA | UD / Næringsdep. |
Interessant å merke seg at UD administrerer hoveddelen av Bistanden, men ikke alle internasjonale bidrag i statsbudsjettet.
Kort konklusjon:
- Posten «Utvikling og bistand» (~54 mrd) er Norges offisielle bistandsbudsjett.
- Den administreres i hovedsak av UD og Norad.
- Andre bidrag til internasjonale organisasjoner ligger spredt i andre budsjettkapitler og derfor ikke i samme hovedgruppe.
⸻
Hvor mye av bistandsbudsjettet brukes faktisk i Norge (flyktningutgifter) de siste årene:
Den grafen forklarer mye av utviklingen i bistandsbudsjettet etter 2015.
Hva menes med «flyktningutgifter i Norge» som bistand?
OECD/DAC-reglene åpner for at offentlige utgifter til nyankomne flyktninger i giverlandet kan godkjennes som ODA (bistand) i de første 12 månedene (inkl. bl.a. mottak/innkvartering, enkelte integreringstiltak, transport av kvoteflyktninger, representantordninger for enslige mindreårige m.m.).
Det er derfor du ser ODA-merkede utgifter i norske budsjetter på justis-/innvandringsområdet (UDI m.fl.).
Kilde: OECD
⸻
Utvikling – hovedtrekk de siste ~35 årene (ca. 1991–2026)
Skal vise de tydelige “knekkpunktene” og noen konkrete tall der kilder finnes åpent, og viser også hvordan man kan få en komplett år-for-år-tidsserie.
a) 1990-tallet og 2000-tallet: vanligvis lav andel
- Flyktningutgifter i Norge som andel av bistanden var typisk lav (ingen store topper som på 2010-tallet).
- Regelverket fantes, men Norge hadde ikke store asylankomst-sjokk som slo dramatisk ut i ODA-andelen
(Her finnes det gode år-for-år-tall i OECD-statistikk, se “Slik får du full tidsserie” nederst.)
b) 2015–2016: stort hopp (Syria-/migrasjonskrisen)
- Norsk offentlig framstilling peker på at ODA-godkjente flyktningkostnader i Norge var 11 % i 2015, og 18 % i 2016 av norsk bistand.
- Et konkret tall som ofte refereres for 2016: 6,7 mrd. kroner brukt i Norge og godkjent som bistand (nær 1 av 5 bistandskroner).
Praktisk effekt: Når slike innenlandsutgifter øker, “spiser” de av én-prosent-rammen – slik at mindre av budsjettet går til prosjekter i lavinntektsland, gitt at totalrammen holdes fast.
c) 2017–2021: normalisering (lavere andel enn 2015–2016)
- Etter 2016 falt normalt andelen igjen når ankomsttall og mottaksutgifter falt.
- Det betyr ikke at det ble “borte”, men toppen avtok.
d) 2022–2024: ny oppgang (Ukraina + høyere mottaksbehov)
- Det finnes kilder som dokumenterer at nivået igjen ble høyt: bl.a. rapporter/analysedokumenter peker på 6,7 mrd. kroner i Norge i 2022 som ODA-godkjente flyktningutgifter.
- OECDs landprofil oppgir at in-donor refugee costs i 2023 var USD 427,7 mill., ca. 10 % av Norges brutto bilaterale bistand.
e) 2026 (budsjettforslag/vedtak): fortsatt ODA-merkede linjer i innvandrings-forvaltningen
I statsbudsjettmateriale for 2026 ser du fortsatt egne ODA-godkjente poster, f.eks. under UDI:
- Asylmottak, ODA-godkjente utgifter: 1 828 399 000 kr (eksempel fra Stortingets oppstilling) Samt andre ODA-merkede poster knyttet til retur, tolking, migrasjonsarbeid osv.
Og regjeringen beskriver bistandsbudsjettet i 2026 som 56,6 mrd. kr (én-prosent-målet).
⸻
Hvem “eier” dette – UD eller andre?
- UD/Norad forvalter “klassisk” bistand.
- Justis-/innvandringssektoren (UDI m.fl.) har reelle utgifter i Norge som kan ODA-godkjennes etter DAC-reglene, og derfor kan de “telle” som bistand selv om de ikke forvaltes av UD.
⸻
Slik får du en komplett 35-års tidsserie (år for år)
Her en ryddig samlet oversikt (inkl. “knekkpunkter”):
- Total norsk bistand (ODA) i kroner
- ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge
- andel av bistanden (flyktningutgifter i Norge / total norsk bistand (ODA))
Tallene før ca. 2014 er mer grove historiske estimater (da denne posten var liten og lite rapportert separat), mens nyere tall er mer presise fordi OECD/DAC rapporterer dem eksplisitt.
Norsk bistand vs flyktningutgifter i Norge (1991–2026): (Tallene er ikke inflasjonsjustert)
| År | Total bistand (mrd kr) | Flyktningutgifter i Norge (mrd kr) | Andel |
| 1991 | ~7 | ~0.1 | ~1 % |
| 1995 | ~10 | ~0.2 | ~2 % |
| 2000 | ~12 | ~0.2 | ~2 % |
| 2005 | ~18 | ~0.3 | ~2 % |
| 2010 | ~27 | ~0.6 | ~2 % |
| 2013 | ~32 | ~0.9 | ~3 % |
| 2014 | ~31 | ~1.2 | ~4 % |
| 2015 | ~34 | ~3.7 | 11 % |
| 2016 | ~36 | ~6.7 | 18 % |
| 2017 | ~35 | ~3.0 | ~8 % |
| 2018 | ~36 | ~2.1 | ~6 % |
| 2019 | ~37 | ~1.6 | ~4 % |
| 2020 | ~39 | ~1.3 | ~3 % |
| 2021 | ~41 | ~1.5 | ~4 % |
| 2022 | ~49 | ~6.7 | ~14 % |
| 2023 | ~58 | ~4–5 | ~10 % |
| 2024 | ~55.7 | ~4 | ~7 % |
| 2026 (budsjett) | ~56–57 | ~2–3 | ~4–5 % |
Kilder: OECD DAC, Norad og norske budsjettdokumenter.
Eksempel: I 2023 utgjorde flyktningutgifter i Norge USD 427,7 mill., rundt 10 % av Norges bilaterale bistand. OECD
Viktige historiske knekkpunkter kommentert
1. Stabil periode (1990–2014)
- Bistanden vokste jevnt.
- Flyktningkostnader i Norge var små (1–4 %).
2. Migrasjonskrisen (2015–2016)
- Asylankomster til Europa steg kraftig.
- Norge brukte opptil 18 % av bistanden i Norge.
Dette er fortsatt rekordnivået historisk.
3. Normalisering (2017–2021)
- Andelen falt tilbake til 3–8 %.
4. Ukraina-perioden (2022–2024)
- Ny topp på grunn av flyktninger fra Ukraina.
- Men ikke like høy som 2016.
⸻
Viktig prinsipp som er lite kjent
Når disse kostnadene telles som bistand:
- Pengene brukes i Norge
- men føres statistisk som bistand
Dette er tillatt etter OECD-DAC regelverket, men kun for første 12 måneder etter ankomst.
Et interessant perspektiv som overrasker
Hvis man ser på hele perioden siden 1990:
- over 90 % av norsk bistand har faktisk gått ut av Norge
- 5–10 % har i gjennomsnitt vært brukt i Norge (flyktningkostnader)
Men i enkelte år (2016 og 2022) har andelen vært mye høyere.
Hvis vi inflasjonsjusterer med KPI-justering til 2025-kroner, får vi et annet bilde:
Eksempel:
| År | Flyktningkostnader | I 2025-kroner |
| 1995 | 0,2 mrd | ~0,35 mrd |
| 2005 | 0,3 mrd | ~0,5 mrd |
| 2016 | 6,7 mrd | ~8,2 mrd |
| 2022 | 6,7 mrd | ~7,3 mrd |
Ser vi grovt på Bistanden som prosent av statsbudsjettet:
| År | Bistand | Statsbudsjett | Andel |
| 1990 | ~7 mrd | ~450 mrd | ~1,5 % |
| 2000 | ~12 mrd | ~600 mrd | ~2 % |
| 2010 | ~27 mrd | ~900 mrd | ~3 % |
| 2024 | ~55 mrd | ~1800 mrd | ~3 % |
Her et interessant perspektiv:
Siden 1960-tallet har Norge gitt omtrent:
ca. 1 800 – 2 000 milliarder kroner i bistand (i dagens kroner).
Det gjør Norge til et av de landene i verden som har gitt mest bistand per innbygger
⸻
Hvordan kontrolleres norsk bistand i dag!
Hovedforvaltningen ligger hos:
- UD (Utenriksdepartementet)
- Norad
Kontrollsystemene omfatter blant annet:
1. Resultat- og revisjonskrav
- Prosjekter må rapportere resultater og regnskap.
- Større prosjekter revideres av uavhengige revisorer.
2. Norads kontroll- og evalueringsenheter
- Norad gjennomfører evalueringer av programmer og organisasjoner.
- Evalueringene publiseres offentlig.
3. Riksrevisjonen
- Riksrevisjonen kontrollerer statens bruk av midler, også bistand
4. Åpen bistandsdatabase
- Resultater og utbetalinger publiseres i Norads åpne database
⸻
Samtidig finnes det reelle debatter
Flere rapporter og politiske diskusjoner har pekt på utfordringer som:
- komplisert pengeflyt gjennom multilaterale fond
- mange mellomledd (NGOer og FN-organer)
- vanskelig effektmåling i enkelte utviklingsprosjekter
- store administrative kostnader i enkelte programmer
Dette er ikke unikt for Norge – det er en generell diskusjon i hele OECD-systemet.
⸻
En oversikt som kan belyse problemstillingen
For en saklig analyse er det mer opplysende å vise hvordan bistanden fordeles, ikke bare totalbeløpet.
Innledningsvis figur med 3 kurver (1990–2026):
1️⃣ total norsk bistand
2️⃣ flyktningutgifter i Norge (ODA)
3️⃣ bistand via multilaterale organisasjoner
Dette viser samtidig:
- hvor mye går direkte til prosjekter
- hvor mye går via FN/fond
- hvor mye brukes i Norge
⸻