Det vitale skillet mellom nasjonal ressurs-FORVALTNING og internasjonal MARKEDSØKONOMI!

Posted on by Hans Arthur Kielland Aanesen

Er det ingen i MSM som naturlig kan spørre seg selv om: 

«Hvorfor lar vi våre kunnskapsløse yrkespolitikere drive med ren selvskading på det norske folk og på vårt eget norske næringsliv ved å tilpasse internasjonale børsspekulative olje&gass-priser på vår egenproduserte energi ?«

Nå ser vi virkelig konsekvensen av hva idiotisk norsk energi-politikk fører til i Norge!

Når vitale nasjonale naturressurser omgjøres fra nasjonale offentlige forvaltningsoppgaver til internasjonale finansstyrte spekulasjonsobjekter raserer man dagens opparbeidede VELFERDSSTAT.

Norge sitter på svært viktige forhandlingskort med våre fantastiske naturresurser som kan brukes til forhandlinger gjennom gjensidig gode BILATERALE handelsavtaler som dagens globalistpolitikere nå fortsetter å rasere med dagens katastrofale ENERGI-politikk knyttet til EØS/EU.

Norge har jo egentlig både muligheten til å tilby pris på vår egen nasjonale selvkost-produserte vannkraftstrøm (som vi hadde før 1990, men som våre politikere startet med å rasere gjennom den katastrofale NPM-politikken) og vår selvkost-produserte olje&gass.

Her illustreres galskapen i dereguleringen og den politiske styrte norske transformeringen av vårt ARVESØLV vannkraften som startet med Energiloven av 1990. Den venstre siden i figuren under illustrerer den tidligere nasjonale styrte verdikjeden frem til 1990:

VANNKRAFT -> BILLIG ENERGI -> INDUSTRI -> ARBEIDSPLASSER -> VELFERD

Vi skal se litt nærmere på nasjonens viktige problemstillinger:

Er Norge forpliktet til nasjonalt å følge den internasjonale olje-prisen?

1. Olje er en global handelsvare

Olje omsettes internasjonalt til referansepriser som:

  • Brent (Nordsjøolje – faktisk relevant for Norge)
  • WTI (USA)

Når et fat Brent koster f.eks. 80 USD, kan en norsk produsent selge dette fatet hvor som helst i verden til omtrent samme pris.

Dermed gjelder prinsippet:

Alternativ kostnad.

Hvis Norge solgte olje billigere i Norge enn i utlandet, ville selvfølgelig det norske folk og norske næringsliv dra nytte av det, men de norske nye profitt-baserte selskaper vil heller eksportere oljen til høyere priser i utlandet. (Altså nasjonal FORVALTNING kontra internasjonal børs-spekulajon eller en kombinasjon)

2. Norge produserer for eksport

Ca.:

  • 95 % av norsk olje eksporteres
  • Staten tar inntektene gjennom
    • petroleumsskatt
    • SDØE
    • utbytte fra Equinor

Disse inntektene går i stor grad til Statens pensjonsfond utland.

Hvis Norge satte en kunstig lav innenlandspris, ville staten faktisk få lavere oljeinntekter men det ville lettet økonomien til FOLK FLEST og gitt vårt NÆRINGSLIV bedre konkurransefordeler som igjen genererer mere skatter.

3. Raffinerte produkter prises også globalt

Bensin og diesel i Norge bestemmes ikke direkte av råoljepris alene, men av:

  • raffinerte produkter (Rotterdam-markedet)
  • transport
  • avgifter
  • CO₂-avgift
  • moms

Dessuten er en stor del av prisen ved pumpen faktisk bestemt også av offentlige avgifter og skatter.

4. Dette er egentlig et politisk valg

Rent teknisk kunne Norge valgt en annen modell, f.eks.:

Nasjonal energipolitikk:

  • reservere en del olje til hjemmemarked
  • selge den til produksjonskost + margin

Dette gjør allerede enkelte land, f.eks.:

Men Norge har politisk valgt en markedsmodell hvor olje skal behandles som om det var en eksportvare.

5. OPEC bestemmer egentlig ikke norsk oljepris

Det er også en vanlig misforståelse.

OPEC påvirker verdensmarkedet gjennom produksjonskvoter, men prisen bestemmes i praksis av global tilbud/etterspørsel.

Norge følger derfor Brent-prisen, ikke OPEC direkte.

Kort forklart:

Norge kunne hatt billigere olje innenlands, men velger i stedet for å selge til verdensmarkeds pris fordi:

  1. Norske politikere og Myndigheter definerer Olje er en global børsspekulativ handelsvare
  2. Staten tjener mer på eksport enn å vurdere å gjøre norske bedrifter mer lønnsomme
  3. Markedsmodellen er yrkespolitisk valgt fremfor å utøve OMUDSROLLEN for det norske folk og norske næringsliv.

Et viktig poeng i Energi-debatten som vår nasjonale infrastruktur:

Det samme prinsippet som for Olje&Gass bruker våre yrkespolitikere og Myndigheter nå på vårt ARVESØLV vannkraft-strøm gjennom kraftbørsen Nord Pool,(nå solgt sammen med Oslo Børs til det internasjonale finansselskapet EuroNext) hvor norske strømpriser nå kobles til det europeiske markedet.

Norge har derfor åpenbart politisk gått fra ressursforvaltning til et børsspekulativt finansmarked uten FOLKEAVSTEMNING!

Norge har et av verdens mest regulerbare kraftsystemer basert på vannmagasiner. Historisk ble dette politisk forvaltet nesten utelukkende som nasjonal infrastruktur for industri, husholdninger og regional utvikling!

De viktigste endringene kom spesielt som følge av en politisk MISFORSTÅTT bruk av NEW PUBLIC MANAGEMENT(NPM) som startet med:

Dette betyr at kraftprisen i Norge i dag i stor grad bestemmes av marginalprisen i det nord-europeiske kraftsystemet, ikke bare av norsk produksjonskost slik det var før 1990.


Hvorfor kobles den norske strømprisen til den internasjonale børsspekulative gass- og oljeprisen?

I det europeiske kraftsystemet settes prisen ofte av den dyreste produksjonen som trengs for å dekke etterspørselen – ofte gasskraftverk.

Når gassprisen stiger (som etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022), stiger også kraftprisen i Europa. Siden Norge i 2014 ble politisk bestemt knyttet til EU´s Energiunion og koblet til dette markedet gjennom kabler, påvirker det også norske strømpriser.

Dermed kan paradokset oppstå:

  • Norge produserer strøm til 10–20 øre/kWh i kostnad for sin vannkraft
  • men prisen kan bli flere kroner fordi den følger ulogisk en europeisk marginalpris

Er egentlig dagens markedsmodell gunstig for det norske folk og norske næringsliv?

Her eksisterer merkelige argumenter om Forsyningssikkerhet fra et Europeisk marked i konstant underskudd og høyere statlige inntekter fremfor å fremme egnen norsk industri og rimeligere levesett for norske borgere. Igjen må vi spørre oss om hvor den egentlige valgte poltiske OMBUDSROLLEN er for våre Folkevalgte som egentlig skulle ivareta sitt eget folk og eget næringsliv. At dette også en bedre utnyttelse av våre nasjonale ressurser er et unerlig argument.

Her reises en åpenbar kritikk av dagens ensidige offentlige ENERGI-debatt:

  • Norsk industri mister åpenbart sitt tidligere konkurransefortrinn med billig kraft 
  • Husholdninger i et kaldt land får unødvendige høyere energikostnader som også slår inn på alle varer og tjenester
  • Vårt ARVESØLV vannkraften går fra å være en nasjonal infrastruktur til en internasjonal børsspekulativ handelsvare

Det store spørsmålet er om våre yrkespolitikere har «solgt Norges sjel»?

Dette er åpenbart en politisk vurdering som ikke gagner det norske folk og norske næringsliv, men i Norge kan dette inndeles i 3 syn som må vurderes:

  • Markedsmodellen (dagens system): Gir ressursene høyest verdiskaping gjennom internasjonal børsspekulativ handel?
  • Nasjonal ressursmodell (tidligere system): Bør Energi primært tjene nasjonalt næringsliv og befolkning og kun styrt samkjøring med naboland med likt energiforbruk?
  • Hybridmodell: Bør Eksport tillates, men med tydeligere prisbeskyttelse nasjonalt?


Et historisk perspektiv:

Viktig å peke på den opprinnelige norske tidligere gode politiske ressursfilosofien fra tidlig 1900-tall:

  • Konsesjonslovene
  • offentlig eierskap til vannkraft
  • ressursene skulle tjene nasjonal industri og samfunn

Dagens debatt handler dessverre i stor grad om hvor langt Norge har beveget seg bort fra denne utprøvde og svært samfunnsmessig gode funksjonelle modell.

Norge er et kaldt land med store naturressurser. Historisk var derfor billig energi selve fundamentet for industrien (aluminium, ferrolegeringer, kunstgjødsel, etc.).

Spørsmålet som bør diskuteres mer er derfor:

Skal energi fortsatt være et nasjonalt konkurransefortrinn – eller primært en børsspekulativ eksportvare?

Her noen Rettsstats-messige betraktninger i vårt Lov-verk:

1. Hva sier Grunnloven om naturressurser?

Den mest relevante bestemmelsen er:

Kjernen i bestemmelsen er:

Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Dette innebærer at staten skal forvalte naturressurser på en måte som er bærekraftig og til samfunnets beste over tid.

Men bestemmelsen sier ikke eksplisitt at ressursene må brukes til å gi nasjonal industri en prisfordel eller at de ikke kan selges i internasjonale markeder.

2. Historisk norsk ressursfilosofi

Selv om Grunnloven ikke sier dette direkte, utviklet Norge tidlig en tydelig politisk praksis:

På begynnelsen av 1900-tallet innførte Norge:

Formålet var nettopp:

  • å hindre utenlandsk kontroll over naturressurser
  • å sikre nasjonal industriutvikling

Dette var bakgrunnen for industribygging som:

Billig kraft ble et strategisk konkurransefortrinn.

3. Hva endret seg rundt 1990?

En viktig reform i kjølvannet av en misforstått New Public Management (NPM) politikk:

Denne reformen:

  • liberaliserte kraftmarkedet
  • skilte produksjon, nett og handel
  • åpnet for markedsbasert prissetting

Kort tid etter ble kraftbørsen etablert, som senere ble:

Dette var del av en enda bredere internasjonal reformbølge inspirert av den katastrofale NPM-politikken med å gjøre alle statsforetak til monopolistiske profitt-selskaper. (Kraft, Telekom, Helse osv)

4. Hvorfor gjorde politikerne dette?

Argumentene den gang var hovedsakelig:

  1. mer effektiv ressursbruk
  2. konkurranse i kraftmarkedet
  3. bedre integrasjon med nordisk energisystem
  4. lavere kostnader gjennom marked

På 1990-tallet var strømprisene også relativt lave, så konsekvensene var mindre synlige enn i dag. Man trodde denne suverenitetsavståelse var ubetydelig i forhold til hva det senere har vist å være som en enorm betydelig avnasjonalisert suverenitetsavståelse.

5. Hvorfor er debatten sterkere nå?

Debatten har økt særlig etter:

  • konsekvensene av økt europeisk kraftintegrasjon
  • konsekvensene med utbygging av ytterlige nye utenlandskabler
  • konsekvensene av gasskrisen i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022

Dette gjorde at europeiske kraftpriser påvirket Norge langt mer enn tidligere.

Dermed oppstod spørsmålet mange stiller i dag:

Skal vannkraft først og fremst være en nasjonal infrastruktur – eller en eksportvare i et internasjonalt strømbørs-basert energimarked?

6. Ombudsrollen til de folkevalgte

I norsk statsrett er prinsippet at:

  • Stortinget representerer folket
  • politiske beslutninger tas gjennom demokratiske prosesser

Men hvordan naturressurser bør forvaltes økonomisk er i stor grad et politisk spørsmål, ikke et entydig juridisk krav i Grunnloven.

Derfor foregår denne diskusjonen primært i:

  • politiske partier
  • Stortinget
  • offentlig debatt

Kort oppsummert

  • Grunnloven krever at naturressurser forvaltes langsiktig til det beste for samfunnet.
  • Den sier ikke eksplisitt at energien må være billig nasjonalt.
  • Historisk brukte Norge ressursene nettopp slik – for å bygge industri.
  • Reformene fra 1990-tallet flyttet systemet mer mot børsspekulativ markedsstyring.

1. Viktig å vite at EØS-avtalen ikke står over vår Grunnlov:

Den viktigste bestemmelsen her er:

Grunnloven §115

Denne sier at Norge kan overføre myndighet til internasjonale organisasjoner dersom:

  • minst 3/4 flertall i Stortinget stemmer for
  • minst 2/3 av representantene er til stede

Dette ble brukt da Norge inngikk EØS-avtalen (1992) og som trådte i kraft i 1994.

2. Hvorfor mange mener EØS likevel påvirker norsk lov sterkt

Selv om Grunnloven ikke er endret, skjer dette i praksis:

Dette gjelder blant annet:

  • energi
  • finans
  • konkurranseregler
  • transport
  • miljø

Dermed blir store deler av norsk lovgivning harmonisert med EU-rett.

3. Energisektoren og ACER-debatten

Energipolitikken er spesielt omstridt pga inngåtte EU-avtaler.

Her spiller blant annet ACER (2018) en vesentlig rolle sammen med den tidligere inngåtte og uoppsigelig tilknytningsavtalen til EU´s Energi-union (2014)

Da Norge tilsluttet seg EUs tredje energimarkedspakke i 2018 ble myndighet delegert gjennom EØS-systemet via:

Dette vedtaket ble gjort med vanlig flertall i Stortinget, ikke §115-flertall, fordi regjeringen mente suverenitetsavståelsen var begrenset, noe den definitivt ikke var når man ser konsekvensene for det norske folk og norske næringsliv.

Dette er nettopp et av de punktene kritikere mener burde vært behandlet etter §115.

4. Har Grunnloven blitt “svekket” i praksis?

Dette er en politisk og juridisk diskusjon.

To syn finnes:

Syn 1 – formelt syn

Grunnloven gjelder fullt ut.

Stortinget:

  • kan si nei til EU-regler
  • kan reservere seg i EØS

Syn 2 – kritisk syn

EØS skaper i praksis et sterkt press til å innføre EU-regelverk.

Reservasjonsretten brukes nesten aldri.

Dermed oppstår det noen statsvitere kaller:

“demokratisk underskudd” i EØS-systemet.

5. Historisk interessant poeng

Norge har tidligere hatt sterke debatter om dette.

I både:

  • 1972 og
  • 1994

stemte Norge nei til EU-medlemskap.

Likevel ble EØS etablert som et kompromiss for å delta i det europeiske markedet uten fullt medlemskap.

Oppsummert

  • Grunnloven er ikke endret for å tilpasses EU eller EØS.
  • §112 ble faktisk styrket i 2014.
  • EØS-avtalen gjør likevel at mye norsk lov harmoniseres med EU-regelverk.
  • Hvorvidt dette undergraver den nasjonale ressursforvaltningen er en politisk og juridisk debatt, ikke en entydig konklusjon.

Når naturressurser gjøres til spekulasjonsobjekter mister nasjonen sin konkurransekraft!

1. Ombudsrollen i et demokrati

I et representativt demokrati er Stortingets representanter i prinsippet ombud for folket.

Det betyr at de skal:

  • forvalte nasjonale ressurser til beste for befolkningen
  • sikre konkurransevilkår for nasjonalt næringsliv
  • beskytte kritisk infrastruktur og samfunnsøkonomiske grunnpilarer

Dette er en tradisjon som har røtter i norsk politikk helt siden 1800-tallet.

2. Norsk ressursfilosofi etter 1905

Norge utviklet en ganske unik modell for naturressurser:

Fellesressurser → nasjonal kontroll → industri → velferd

Dette ble blant annet sikret gjennom:

  • Konsesjonslovene
  • offentlig eierskap til vannkraft
  • langsiktige industrikontrakter

Målet var ikke å maksimere kortsiktig markedspris, men å bygge nasjonal verdiskaping over tid.

3. Skillet mellom forvaltning og marked

Et viktig prinsipp i denne modellen var nettopp skillet du har vært inne på:

Forvaltning (fellesskapets ressurser)

Eksempler:

  • vannkraft
  • olje og gass
  • fiskeri
  • nasjonal infrastruktur

Disse skulle styres politisk til fordel for samfunnet.

Konkurransebasert næringsliv

Eksempler:

  • industri
  • handel
  • teknologi
  • tjenester

Disse skulle konkurrere i markedet.

Forvaltningsressursene skulle styrke konkurransekraften til næringslivet.

4. Endringen etter 1990

Med reformer inspirert av markedsbasert styring, blant annet:

ble deler av energisystemet omorganisert til et mer markedsbasert system.

Strøm begynte i større grad å omsettes gjennom kraftbørsen:

Dette representerte en tydelig endring fra forvaltningsmodell → markedsmodell.

5. Hvorfor dette skaper debatt

Når en strategisk basisressurs som energi som danner grunnlaget for all prising av vare-produksjon og tjenesteproduksjon blir behandlet som en børsspekulativ handelsvare i et større marked, oppstår det naturlig spørsmål om:

  • nasjonal konkurransekraft
  • prisstabilitet for husholdninger
  • industripolitikk
  • energisikkerhet

Det er derfor energipolitikk ofte blir en av de mest omdiskuterte delene av økonomisk politikk i ressursrike land.

6. En formulering som ofte fungerer godt

Hvis man skal uttrykke dette kort og tydelig i offentlig debatt, kan det formuleres slik:

Naturressurser er ikke først og fremst handelsvarer – de er grunnlaget for nasjonens verdiskaping.

Når dette prinsippet svekkes, oppstår det lett konflikt mellom markedslogikk og samfunnsøkonomi.

Kort oppsummert

  • Norsk ressursforvaltning var historisk basert på nasjonal kontroll.
  • Reformene etter 1990 har flyttet energisystemet mer mot markedsbasert prising.
  • Debatten i dag handler i stor grad om hvordan balansen mellom disse modellene bør være.

KONKLUSJON:

Norge bygde sin velferd på en enkel modell:

Fellesskapets naturressurser – som vannkraften – skulle forvaltes til beste for norsk industri, norske arbeidsplasser og det norske folk.

Billig og stabil energi ga Norge verdensledende industri og et sterkt velferdssamfunn.

Etter energiloven i 1990 ble dette systemet gradvis endret. Vannkraften – vårt nasjonale arvesølv – ble i økende grad gjort til en handelsvare i et internasjonalt kraftmarked.

Resultatet er et paradoks:

Et av verdens mest energieffektive kraftsystemer kan gi ustabile og høye priser i et kaldt land.

Spørsmålet vi må stille er derfor enkelt:

Skal Norges naturressurser først og fremst tjene det norske folk – eller et internasjonalt kraftmarked?

Dette handler ikke om ideologi.

Det handler om nasjonal ressursforvaltning, industriell konkurransekraft og fremtidens velferdsstat.