Forfatter: Hans A. Kielland Aanesen 27/11-2025
Vi står i dag i en av de største samfunnsendringene siden industrialiseringen. Det bemerkelsesverdige er at denne endringen knapt omtales som en krise.
Likevel er den det:
Norge har gradvis mistet kontrollen over sine egne felles verdier
Det startet ikke med strømprisene i 2020-årene. Vi må tilbake til 1980- og 1990-tallet og den ideologiske importen av New Public Management – en modell som i ettertid står igjen som et av de mest mislykkede offentlige styringssystemene i moderne norsk historie.
Da fellesskap ble gjort om til business
Televerket var det første eksempelet. Det var et offentlig nasjonalt infrastrukturverk bygget opp av fellesskapet gjennom generasjoner. I stedet ble det omgjort til Telenor – og det offentlige monopolet ble erstattet med et kommersielt monopol. Folkets eiendom ble aksjer og profitt.
Deretter kom vannkraften. Vårt arvesølv. Sam Eyde, Birkeland, NTH-miljøene og norsk industri bygget opp et energisystem som ga oss billig strøm, arbeidsplasser og industriell utvikling. Det var selve grunnlaget for den norske velferdsstaten.
Men på 1990-tallet kom Energireformen. Vannkraften gikk fra å være en nasjonal strategisk nasjonal ressurs og velferdsgode til å bli en spekulasjonsvare på et europeisk marked.
Resultatet ser vi i dag:
Rekordpriser, eksportpolitikk og utenlandsk EU-basert kontroll. Det norske folk ble politisk gjort til nettkunder i sitt eget land.
Og listen av fellesskapets velferdsgoder som ble omgjort til business er lang:
- Helseforetakene ble omorganisert til konsern.
- Jernbanen ble splittet og fragmentert.
- Skoleverket og høyere utdanning ble «effektivisert» ut i fra økonomiske kriterier.
- Nasjonale velferdstjenester ble budsjetter og regnestykker.
Dette var ikke bare politiske feilgrep. Det var et samfunnsraserende systemskifte.
En ny politisk klasse oppsto uten røtter i arbeidslivet
Det vokste frem en ny politisk elite – og den har fått styre uten korrigering. Den består i stor grad av statsvitere, byråkrater, økonomer og konsulenter som aldri har opplevd verdiskaping eller industriell utvikling i rettferdig konkurranse på innsiden.
De vet knapt forskjellen på:
- offentlig forvaltning og
- konkurranseutsatt næringsliv.
De tror samfunnet kan drives som et konsern. De forstår ikke hva ingeniører i industrien forstod i tidligere år: Infrastruktur og naturressurser er fundamentet for nasjonal suverenitet.
Når beslutningene tas av mennesker som aldri har jobbet i det reelle næringslivet, blir resultatet at staten mister bakkekontakt. Det vi nå ser er ikke bare dårlig politikk – det er et demokratisk forfall.
Folk flest har merket konsekvensene:
- Vi har energipriser som truer industri og husholdninger.
- Vi har et helsevesen i konstant krise.
- Vi har en stadig voksende offentlig sektor som forbruker mer enn den leverer.
- Vi har en politisk klasse som er mer opptatt av EU-direktiver, konsulentrapporter og maktspill samt higen etter internasjonale toppjobber enn av folkets livsvilkår.
Og samtidig svekkes lokaldemokratiet. Kommuner og regioner tappes for innflytelse. Folkets stemme blir svakere.
Vi trenger demokratisk reparasjon
Hvis vi mener alvor med at makten skal ligge hos folket, må vi gjøre to ting:
- Innføre bindende innbyggerinitierte folkeavstemninger, slik Sveits og flere europeiske land allerede har. Det er folket – ikke partibyråkratiet – som skal kunne stoppe uønskede politiske prosjekter.
- Innføre maktbegrensning for stortingsrepresentanter. Ingen bør sitte i maktposisjon i tiår på tiår. Maks to perioder.
Det er slik vi forhindrer at politikken blir et livslangt yrke – uten kontakt med virkeligheten.
Demokratiet er ikke noe vi kan ta for gitt
Det var aldri meningen at Norge skulle styres av en politisk klasse med livslange karrierer og lukkede globale nettverk. Det var aldri meningen at nasjonale felleseiendommer skulle selges ut til markedet. Og det var aldri meningen at styringen av landet skulle fjernes fra folk og lokalsamfunn.
Grunnloven lovet oss et folkestyre
I dag må vi spørre oss selv:
- Hvem styrer egentlig Norge?
- Er det folkets vilje – eller en politisk og byråkratisk overklasse?
Hvis vi ikke våkner, vil forfallet fortsette.
Det er på tide å ta tilbake det reelle folkestyrte demokratiet – før det er for sent!
