Det norske vannkraftsystemet – bygget opp gjennom fellesskapet som et velferdsgode for folk og næringsliv – er i ferd med å rives ned av de samme politikerne som en gang lovet å forvalte det på vegne av folket.
Gjennom en serie politiske vedtak fra 1990 og frem til i dag, har Norges tidligere selvstyrte og velfungerende kraftsystem blitt gjort om til en europeisk spekulasjonsvare – i strid med både Grunnloven og folkets vilje.
⸻
Fra velferd til vare:
Før 1990 var norsk strøm en del av vår velferdsmodell. Vannkraften ble bygget opp av generasjoner, finansiert gjennom offentlige midler og forvaltet som et nasjonalt felleseie.
Strøm skulle være rimelig, stabil og sikker – et grunnleggende samfunnsgode, ikke et markedsprodukt.
Så kom Energiloven av 1990, signert av daværende olje- og energiminister Eivind Reiten (Sp) i Gro Harlem Brundtlands regjering.
Denne loven åpnet for en “markedsmodell” der strøm ikke lenger var et velferdsgode, men en handelsvare på børs.
Resultatet var starten på en gradvis demontering av det norske strømmonopolet og innføringen av Nord Pool – en europeisk strømbørs.
⸻
EU, ACER og suverenitetsavståelsen:
Deretter fulgte det som i dag utgjør det mest alvorlige grunnlovsbruddet i nyere norsk historie:
Tilslutningen til EUs energibyrå ACER, vedtatt av Stortinget i 2018 – og senere videreført gjennom Energipakke 4 (2024).
Gjennom ACER og underorganet RME (Reguleringsmyndigheten for Energi) er beslutningsmyndighet over norsk kraftflyt, nettforvaltning og tariffer flyttet ut av Norge, til EU-byråer i Brussel og ESA i Luxembourg.
Dette skjedde uten folkeavstemning – og uten det 3/4 flertallet som Grunnloven §115 krever ved suverenitetsavståelse.
Likevel sto ledende politikere frem og påsto at dette «ikke var noen overføring av myndighet».
Erna Solberg (H), Nikolai Astrup (H), Tina Bru (H), Jan Tore Sanner (H), Jonas Gahr Støre (Ap), Terje Aasland (Ap), Espen Barth Eide (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Eivind Reiten (Sp) har alle i ulike perioder støttet eller videreført denne kursen.
Også Fremskrittspartiet har med statsråder som Tord Lien, Terje Søviknes, Kjell-Børge Freiberg og Siv Jensen vært med på å sementere den europeiske markedsmodellen for norsk kraft.
⸻
Strøm som luksusvare i eget land:
Konsekvensene ser vi i dag.
• Norske husholdninger og bedrifter betaler strømpriser fire til seks ganger høyere enn produksjonskostnaden.
• Industribedrifter legges ned.
• Kommuner og fylker må rasjonere strøm og varme i offentlige bygg.
• Velferden tappes – mens utenlandske aktører profiterer på norsk vannkraft.
Gjennom utenlandskabler som North Sea Link, NordLink og snart NorthConnect har norske myndigheter knyttet oss tettere til et europeisk kraftmarked der prisnivået bestemmes av kull, gass og CO₂-kvoter.
Dette er ikke et energimarked vi trenger – men et marked EU trengte for å sikre seg tilgang til norsk vannkraft.
⸻
Et demokratisk bedrag:
To ganger har det norske folk sagt nei til EU – i 1972 og i 1994.
Likevel har norske politikere, med bred støtte fra Høyre, Ap, Sp og Frp, i praksis ført Norge inn i et europeisk energiforbund – uten mandat fra folket.
Det er et demokratisk bedrag og et grunnlovsbrudd.
Grunnloven §1 slår fast at Norge er et fritt, selvstendig og uavhendelig rike.
§49 slår fast at all makt utgår fra folket.
§115 krever 3/4 flertall for å avgi suverenitet.
Disse bestemmelsene har vært systematisk ignorert.
⸻
Riksrett og ansvar:
Når statsråder og stortingsrepresentanter bevisst har gjennomført suverenitetsavståelser i strid med Grunnloven, foreligger det grunnlag for Riksrett etter §86.
Dette er ikke «politisk uenighet» – det er konstitusjonelt ansvar.
I et rettssamfunn kan ikke slike handlinger feies under teppet fordi partiene som har begått dem, kontrollerer flertallet i Stortinget.
Norge trenger nå en uavhengig granskning av energipolitikken fra 1990 til i dag – og en vurdering av riksrettsansvar for de mest sentrale aktørene.
⸻
Et krav fra folket:
Vannkraften er vårt arvesølv – skapt gjennom fellesskap, dugnad og generasjoner av arbeid.
Den skulle sikre trygg og billig strøm til alle nordmenn, og være motoren i vår industri.
I stedet er den blitt børsstyrt, EU-regulert og folkefiendtlig.
Det norske folk har krav på å vite hvem som solgte arvesølvet – og hvorfor.
Grunnloven skal beskytte oss mot nettopp den typen maktmisbruk som nå har skjedd.
Det er på tide å kreve at de ansvarlige stilles til ansvar – og at folkets selvråderett over norsk energi gjenreises.
| År | Politisk hendelse / aktører: | Konsekvens: |
| 1990 | Energiloven vedtas (Gro Harlem Brundtland / Eivind Reiten, Sp) – strøm blir handelsvare | Starten på demontering av nasjonalt kraftsystem |
| 1991–1992 | Nord Pool (kraftbørs) etableres | Strømprisen kobles til markedet |
| 1994 | EØS-avtalen trer i kraft (Brundtland-regjeringen) | EU-regler får direkte innflytelse på norsk energipolitikk |
| 2001–2005 | Kjell Magne Bondevik (KrF) og Einar Steensnæs / Torhild Widvey (H) fortsetter liberaliseringen | Økt kommersialisering, flere kraftselskaper børsnoteres |
| 2005–2013 | Jens Stoltenberg (Ap) med Terje Riis-Johansen (Sp), Ola Borten Moe (Sp) | Kablene til utlandet planlegges – Statnett internasjonaliseres |
| 2013–2021 | Erna Solberg (H) med Tord Lien (Frp), Terje Søviknes (Frp), Kjell-Børge Freiberg (Frp), Tina Bru (H) | ACER og RME-tilslutning – suverenitet flyttes til EU |
| 2018 | ACER-vedtak fattes i Stortinget (simpelt flertall) | Brudd på Grunnloven §115 (mangler ¾ flertall) |
| 2021–2025 | Jonas Gahr Støre (Ap) og Terje Aasland (Ap) / Espen Barth Eide (Ap) fortsetter kursen | Rekordhøye strømpriser, ødelagt kraftsystem |
| 2024 | Energipakke 4 godkjennes | Videre suverenitetsavståelse |
| 2025 | Folkets tillit er brutt. Krav om gransking og Riksrett | Reising av klagesak og opprop for nasjonal selvråderett |
Her kopi av mail til Stortingets Kontroll- konstitusjonskomité:
Juridisk klage og krav om gransking av suverenitetsavståelse i norsk energiforvaltning
kontroll-konstitusjon@stortinget.no på den 2025-10-26 20:49
Til: Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité, v/leder Peter Frølich (Høyre), Stortinget, 0026 Oslo
Kopi til: Riksrevisjonen, Sivilombudet, Justis- og beredskapsdepartementet (Lovavdelingen)
⸻
1. Innledning og bakgrunn
Undertegnede fremmer med dette formell klage og krav om gransking av mulige grunnlovsstridige vedtak og beslutninger som har ført til overføring av norsk energisuverenitet til EU-organer, samt ødeleggelse av vannkraftens rolle som nasjonalt velferdsgode.
Den norske vannkraften ble gjennom hele 1900-tallet bygget opp av fellesskapet som en felles ressurs for folk og industri.
Dette var et bærende prinsipp for både norsk velferdsmodell og industripolitikk:
billig, stabil og nasjonalt kontrollert strømforsyning i et kaldt land med store avstander.
Fra og med Energiloven av 1990 ble denne modellen fundamentalt endret, ved at strøm ble gjort til en markedsvare.
Dette ble ytterligere forsterket gjennom EØS-avtalen, tilslutning til ACER, og utbygging av utenlandskabler (bl.a. NorthConnect, NordLink, North Sea Link).
Resultatet er i dag et totalt disfunksjonelt kraftsystem der norske husholdninger og bedrifter betaler flere ganger produksjonskostnaden for egen vannkraft – til tross for at denne energien er nasjonalt produsert og offentlig eid.
⸻
2. Rettslig og konstitusjonelt grunnlag
2.1 Grunnloven §1 – Norges selvstendighet
“Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.”
Ved å underlegge norsk energiforvaltning beslutninger fra EU-byrået ACER via ESA og RME, har Storting og regjering i praksis avhendet deler av statens styringsrett over en grunnleggende nasjonal ressurs.
Dette utgjør etter min vurdering en de facto suverenitetsavståelse, og kan ikke forsvares som «bare forvaltningsmessig myndighetsoverføring».
⸻
2.2 Grunnloven §115 – Suverenitetsavståelse
Bestemmelsen krever at enhver avståelse av myndighet:
• bare kan gjøres “i saker av begrenset omfang”, og
• må vedtas med 3/4 flertall i Stortinget, med minst 2/3 representanter til stede.
Vedtakene som knytter Norge til EUs energibyrå ACER (2018) og senere Energipakke 4 (2024) ble fattet med simpelt flertall (ikke ¾).
Dette er et konstitusjonelt brudd, fordi myndighet over energiforvaltning og tariffbeslutninger nå ligger hos et EU-organ utenfor norsk demokratisk kontroll.
⸻
2.3 Grunnloven §49 – All makt utgår fra folket
To folkeavstemninger (1972 og 1994) har avvist norsk EU-medlemskap.
Når myndighetene likevel overfører reell beslutningsmyndighet til EU gjennom EØS og ACER, er det et tillitsbrudd mot folkestyret.
⸻
2.4 Grunnloven §110 – Forpliktelse til velferd og bærekraft
“Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for et bærekraftig samfunn og trygge velferd for borgerne.”
Energipolitikken siden 1990, med eksportkabler, børsprising og EU-styring, har hatt motsatt effekt:
• dramatisk økte strømpriser,
• svekket konkurranseevne for norsk industri,
• økt fattigdom og energikrise blant husholdninger.
Dette er i strid med statens forpliktelser etter §110.
⸻
3. Mulige lovbrudd og ansvarsgrunnlag
3.1 Brudd på Grunnloven §115
Suverenitetsavståelse uten ¾ flertall.
3.2 Brudd på Grunnloven §1 og §49
Undergraving av norsk selvstyre og folkets suverene rett.
3.3 Brudd på embetsplikten
Statsråder og stortingsrepresentanter som har støttet disse vedtakene uten å sikre grunnlovsmessig hjemmel, har brutt sitt konstitusjonelle ansvar etter Grunnloven §86 (Riksrettsansvar).
⸻
4. Anmodning om tiltak
Jeg ber herved Kontroll- og konstitusjonskomiteen:
1. Iverksette full gransking av lov- og beslutningsprosesser knyttet til:
• Energiloven (1990)
• ACER-tilslutningen (2018)
• Energipakke 4 (2024)
2. Vurdere konstitusjonelt ansvar for tidligere og nåværende statsråder og stortingsrepresentanter som har medvirket til suverenitetsavståelse uten lovlig grunnlag.
3. Vurdere grunnlag for riksrett, jf. Grunnloven §86.
4. Foreslå grunnlovsendring som sikrer at enhver fremtidig suverenitetsavståelse skal godkjennes gjennom folkeavstemning.
⸻
5. Avsluttende bemerkninger
Dette handler ikke bare om strømpriser, men om Norges selvråderett, folkets makt og respekten for Grunnloven.
Vannkraften er vårt arvesølv, bygget opp gjennom generasjoner.
Når politikere har omgjort et nasjonalt velferdsgode til en europeisk spekulasjonsvare – uten folkets samtykke – må rettsstaten reagere.
⸻
Med vennlig hilsen,
- Hans Arthur Kielland Aanesen
- Sivilingeniør, M.Sc. kybernetikk, NTH/NTNU
- Bedriftsøkonom, BI
- Leder for Folkeaksjonene
- Et Bedre Land (www.EtBedreLand.no)
- Facebook: (ca 10.000 medlemmer) https://www.facebook.com/groups/1616671818664156