Artikkel utarbeidet 1. september 2025 av:
Erik B. Næss ,
0870 Oslo ,
e.b.naess@vingulmork.net ,
På Steigan kunne Romy Rohmann forleden (26/8) fortelle om økende grad av analfabeter i Norge og Sverige. Dagen etter fulgte Bertil Carlmann opp. Han kommer ikke bare med mulige forklaringer, men tar heftig også for seg en rekke observasjoner av tilstander innenfor viktig infrastruktur hvor drifts- og vedlikeholds-forhold ikke holder mål som før. Han mener det kan ha med generelle negative prosesser innenfor EU, NATO og USA-imperiet å gjøre, så det kan ha en helt annen forklaring enn bare ‘gammeldags’ analfabetisme.
APATI OG DUMSKAP var overskriften på Rebel Yells høye skrik på nettet 6. mai. Redaktør Hans Eirik Olavs karakteristikker av dumskap-. og stupiditetsgrader i kongerikets befolkning var ganske uhemmet for å si det forsiktig. Nivået for et stor flertall av befolkningen skulle være langt under pari, 8 av 10 av oss skal være stokk dumme. Når en slik oppfatning kommer på trykk kan det oppfattes som en liten overdrivelse eller feies til side som en slags norsk talemåte vi ikke bør ta helt alvorlig. Mangel på kommentarer i medienes spalter kan tyde på det siste, eller også være et slags bevis for at Rebellens anskrik virkelig kan ha noe for seg. Men først en slags status:
Historisk/kulturelt er det vel riktig å hevde at vi alle er bærere av en utviklet kollektiv hukommelse av noe slag, som en funksjon av arv, oppdragelse, sosial omgang og utdannelse. Det siste element er det myndighetene som har tatt ansvaret for fordi krav til kompetanse skal ha vært raskt stigende i det moderne industrisamfunn. Vi har da også blitt innprentet at vi nå lever i et kunnskaps- og kompetanse-samfunn på toppnivå. Når slike nivåer ikke helt rimer med Rebellens observasjoner, kan dét forklare hans harselas med Kari og Ola. Vil han vekke dem fra en dvaletilstand? Tross nærmest løpende skolereformer briljerer jo ikke norske skoleelever ved internasjonale prøver, selv om vi jo ikke skal være spesielt dumme her i Norge. Tvert imot har vi hørt i podcasten til Wolfgang Wee og Sturla Ellingvåg (eller lest i boken,12000 år med norsk historie) at vi i Norge genetisk skal være meget godt forsynt med tankekraft. Begrepet krever flere definisjoner, men la oss her bare være enige om at det i hovedsak dreier seg om to ting:
- Ifølge vitenskapsfilosofi Karl Popper er: Fenomenet menneskelig kunnskap uten tvil det største mirakelet i vårt univers.
- Vår arts fremste oppgave følgelig må bli: Bevisst å respektere og videreutvikle kunnskapen til artens beste.
Kunnskap kommer ikke flytende på ei fjøl, men utgjør summen av observasjoner og all kognitiv utvikling gjennom alle generasjoner frem til dem som er her nå. Etter perioden vi i vesten valgte å benevne Renessansen er kunnskap blitt bearbeidet og satt i system, og vi har kommet til å måtte erkjenne at:
Kunnskap er makt!
Det ikke å vite blir følgelig avmakt.
‘Høygradig//avansert//raffinert’ kunnskap benevnes vitenskap, og for ikke lenge siden kunne organisasjonen World Economic Forum (WEF) erklære:
Vi eier vitenskapen!
Bak denne frekke, arrogante påstand ligger postulatet (erkjennelsen?):
Det er lettere å styre en kunnskapsløs enn en kunnskapsrik befolkning.
To engasjerte lærere i USA har registrert og reagert på utviklingen. De tar for seg ‘psyko-pedagogiske’ læreprosesser hvis formål ikke er til gunst for elevene, men ultrakort kan sies å ha et av- eller mot-kvalifiserende formål – med apati og fordumming som resultat.
I The Leipzig Connection viser Paolo Lionni til et ‘startskudd’ fra politikk-filosofen Jean-Jacques Rousseau (1712 -78) og gir en innføring i hvordan kunnskap ble utviklet til et maktinstrument under annen halvdel av 1800-tallet. Strategier og prinsipper for utvikling av psyke (sjel) førte til det nye intellektuelle fagområde psykologi som, med implisitt prestisje, bød på rike muligheter for karriereutvikling i akademia. Lionni tar for seg prosessene som fulgte ut fra disse to førende påstander:
- Hjernen er ikke et lager, men et prosess-organ.
- Mennesket er en art som kan formes etter ønske og behov.
link bok: https://archive.org › details › TheLeipzigConnection
I the deliberate dumbing down of america viser Charlotte Thomson Iserbyt til Lionni og beskriver resultateneav de pedagogiske prosesser som er blitt, og blir utforsket og utviklet for å kunne styre befolkninger. Charlotte var lærer, men arbeidet med kunnskaps-forvaltning på det føderale nivået i USA. Det offentlige ambisjonsnivået ble gradvis omformulert slik at kunnskapsformidling til nye generasjoner skulle være basert på målbare psykiske betingelser for et utvalg av arter, i samsvar med at mennesket også var en utgave som kunne formes ved pedagogisk dressur.
Iserbyts livsoppgave ble å få varslet medborgere om hvordan undervisningen av barn og ungdom i USA systematisk ble sabotert fra 1920 av! Forskningsbasert pedagogikk var alibiet ingen ville kunne protestere mot. Pensum ble orientert mot adferd/opptreden / væremåte – sosiale ferdigheter, og det å skille mellom riktig og uriktig i måten å tenke og være på ble podet inn elevene med ros og ris som stimuli. Disipliner som historie, og regning blir betraktet som like unødvendig og uønsket som all annen tradisjonell, kultur-relatert, konkret og hensiktsmessig kunnskap.
link bok: https://deliberatedumbingdown.com/ddd/deliberate-dumbing-down/
[Lionnis og Iserbyts bøker kan fritt lastes ned og alle med en undervisningsoppgave i Norge, fra barnehager til universiteter, anbefales å benytte seg av tilbudet.]
Ifølge Iserbyt er den vitenskapsbaserte, moderne, intellektuelle, pedagogiske utvikling etterhvert blitt internasjonalisert gjennom FNs UNESCO instrument: IMTEC (International Movement Towards Educational Change)* med første adresse i: Dynekilgt. 10, 0569 Oslo 5, Norway. (foregangslandet!)
dernest ble det: Sognsveien 4, 0451 Oslo, UiO?
og i dag har, Stiftelsen IMTEC (org. nr. 971 481 609) adresse: Kristian IVs gate, 0164 Oslo
Internasjonal leder for IMTEC er tidligere britiske statsminister, Gordon Brown. *[…..Educational Change les: bevisst folke-fordumming.]
FNs OECD kvalitetssikrer kunnskapsutvikling nasjoner imellom, ved elev-prøver, og norske elever har aldri kommer på pallen. De stiller nå langt bak i rekken. Notér her Bukk og Havresekk-situasjon mellom FNs UNESCO og OECD.
Rebel Yells karakterisstikk av den mentale tilstand i Norge har åpenbart sammenheng med Rohmanns og Carlmanns refleksjoner om tilstander de benevner analfabetisme. Det de beskriver er egentlig en virkning av den prosessen Lionni og Iserbyt har varslet om. Et gigantisk eksperiment(?) som er under implementering over hele kloden i fase med de globaliseringsprosesser vi også blir advart mot uten å reagere.
Nordens befolkning er da også over to-tre generasjoner systematisk blitt berøvet gode gamle kunnskaper til fordel for klisjeen: «antatte nye krav til en ukjent fremtid» Dette generasjons-eksperimentets konsekvens er at vår vurderingsevne og det å presentere motforestillinger – til hva som helst – er blitt betydelig redusert, eller helt borte. Det samme skjer med fantasi- og innovativitet. Utslag av slike egenskaper blir nå i stor grad i tillegg diagnostisert og medisinert bort. I sum er dette derfor en form for raffinert hjernevasking vi ikke registrerer, og i ettertid, personlig hverken kan eller vil innrømme å ha blitt utsatt for.
En annen årsak og virkning til ‘norsk dumskap’ er uten tvil vår tilslutning til Bologna-prosessen. Kunnskaps-stuntet. angivelig i EU-regi, som ble innført for alle lærersteder i Europa på tampen av 1990-tallet med det edle formål å gjøre alle like – gode eller dårlige ved strengt å kontrollere alle undervisnings-prosesser – stikk i strid med europeiske tradisjoner.
Hva kan ligge bak, eller kanskje heller under?
At The American way of life sterkt påvirket utviklingen i hele Europa etter krigen er udiskutabelt, og litt av hvert av kultur og ukultur vil ha fulgt med på lass av slikt fra Hollywood. Det er ikke usannsynlig at det kan ha ligget en langsiktig manipulerende strategi bakom. Riktig gamle gymnasiaster (fra 1950-tallet) kan sikkert huske at det den gang ryktes at amerikansk ungdom skulle være spesielt uvitende om elementære ting. Det vi også kan huske er de relativt hyppige forenklinger som ble gjennomført i pensum den gangen. Det ble jo enklere å få eksamen når kravene alltid ble satt ned – ikke minst for kullene som kom bak oss, mente vi. At vi implisitt lærte mindre så vi ikke, fremtiden skulle jo bli amerikansk – og kanskje har vi fått mer derfra enn vi er oss bevisst når pensumet etter frigjøringen ble hulet ut allerede da. Det er logisk at mengde kunnskap har betydning for både tenke- og vurderingsevne. Hører begrepet hjernevask med i sammenhengen? Det kan se slik ut når vår hverdag nå preges av ulike former for datadubbe-ditter over alt. Hva skjer med generasjoner som ikke behersker det å lese og skrive, og ikke kjenner lærebøker – bare nett-brettet? Når KI-bølgen nå skal slå inn i 21. århundre vil det sette sluttstrek for den tenkeevne Sapiens har utviklet? Kan vi komme til å si farvel til menneskehet som verdi-definisjon? Smak litt på den tanken, og reflektér litt over tilstandene på kloden, i verdensdelene og her på berget. Har vi ledere uten sanser, eller er vi alle konfrontert med et ‘system’ fra en manipulator vi ikke får vite hvem er? Har den selvstendige nasjon noen sjanse, eller er vi, alle i vesten helt bedratt av grupper av håndplukkede fremadstrebende uvitende og hjernevaskede karriere-politikere? Situasjons-videoene fra det ovale kontor i USAs hvite hus varierer jo kraftig, er ikke oppbyggende, og kan tyde på at konsekvenser av irrasjonell pedagogikk gjør seg like gjeldende der som i høy grad på Stortinget.
Situasjonen før Stortingsvalget
Om norske medier er det å si at alle stort sett mener det samme. Alle er opptatt av de helt samstemte partiene på avgående Storting, og de spekulerer hyppig på hvilken ‘profil’ på toppen av de tre store som kan komme ut som Statsminister. Blandet med gjenkjennelig valgflesk fra et utall tidligere valg blir vi velgere jevnlig minnet om EU- partienes kjente fortreffeligheter – krydret – bombardert nå – med krigstrusler og ditto kostnader på toppen av et glovarmt skrekk-og-gru-klima. Nok sagt om mediene.
Av Stortingets ‘avtroppende’ 169 representanter fra ni (9) partier skal rundt 140 være tilhengere av EU-medlemskap. Alle vesentlige strategiske saker av betydning for Norges selvstendighet vedtas av dem, enstemmig. Alle partiene, fra FrP til MDG, må derfor kunne betraktes som ett eneste parti:
Det globalistiske
EU-forente
STORTINGSPARTIET
her kort
STORPARTIET
som ikke lenger ivaretar folkets interesser
og følgelig bør, nei MÅ kastes ut av tinget
Mot STORPARTIET stiller elleve (11) ’andre-’’partier som også kjemper seg imellom for å komme over den sperregrensen STORPARTIET har bestemt at de andre, må komme seg over for å true de 169 plassene STORPARTIET er trygge med der.
For de andre-partiene er det for sent å slå seg sammen, men vi velgere kan
betrakte
dem som en klynge
som
ETT
stort parti?
La oss kalle det
KLYNGEN-PARTIET / PARTIET KLYNGEN
eller
rett og slett bare
KLYNGEN
!
KLYNGEN
opptrer da samlet
ikke ved å slå seg sammen
men ved å stå sammen
fordi:
da får vi velgere alternativet som gir oss anledning til å kaste
STORPARTIET
UT
Ikke en eneste stemme vil være bortkastet.
Alle i KLYNGEN vil da nemlig komme over sperregrensen.
Så hør KLYNGE-ledere!
Dere vil da ikke lenger konkurrerer med hverandre,
men står da sammen med folket mot
SELVESTE
STORPARTIET
NORSKE VELGERE!
Alfabetismen Rohmann og Carlmann er opptatt av er uforenlig med humanisme som basis for det samfunn vi fortsatt må etterstrebe. Et slikt er ubetinget kunnskapsbasert, og derfor må Karl Poppers fenomén-erklærte mirakel, menneskelig kunnskap bli å betrakte som en formidabel maktbase. Den franske Baron de Montesquieu foreslo i 1748 de tre makt-instituttene de fleste nasjoner praktiserer i dag. Bør vi ikke gjøre kunnskap også til et makt-institutt? Når den idé lanseres kan vi undres over hvorfor selve folket ikke er kommet med som et makt-institutt i noen konstitusjon. Kan det være på tide å få Det norske folket, også på plass som det – selvsagt første* makt-institutt i Norge? Et kunnskaps-instituttet må da høre hjemme på annen* plass – som selve betingelsen for de tre institutter Montesquieu stod for. Sivil makt i Norge blir da delt på fem institutter.
Med litt fantasi og geometri kan vi sette det inn i en femkantet ramme, en Pentagonal, vist nedenfor med de fem naturlige institutter i en logisk orden. For å få det gjennomført må vi, folket, ved dette stortingsvalget sikre oss så stor representasjon på Stortinget at vi kan stille det nødvendige grunnlovsforslaget i kommende periode. Ved stortingsvalget om fire år, i 2029, må folket sikre seg det nødvendige flertall på Stortinget for å få dette inn i en oppgradert Grunnlov. Årets valg er uhyre viktig. Møt frem og stem på et av de andre partiene i Klyngen!
Hvis alle apatiske og de dummeste av oss i Norge gjenvinner bevisstheten i tide og forstår at dette vil være måten å ta Norge tilbake på må de straks sende dette budskapet videre, og selv bidra til at KLYNGENs andre partier gjør inntog på Stortinget. Folket kan og må ta makten tilbake ved valget i september. La oss få til et valgskred!
*Konfigurasjonene foreligger
______________________________________________________________________
Med vennlig hilsen til redaktøren,
Erik B. Næss