Artikkel utarbeidet 7. september 2025 av:
Erik B. Næss ,
0870 Oslo ,
e.b.naess@vingulmork.net ,
Fenomenet menneskelig kunnskap er uten tvil det største mirakelet i vårt univers
Denne konklusjon skriver seg fra vitenskaps-filosof Karl Popper (1902-1995). Han manifesterer med den sin dype innsikt i begrepets vide karakter, utviklet som funksjon av de eksistensielle betingelser som hersket og hersker i vårt solsystem og på koden. Utvikling av bevissthets, språk, observasjonsevner, iakttagelser, nysgjerrighet, analyser og overføring av erfaringer førte da også til at det utviklet seg fantasi og skaperevne. Behov for dokumentasjon ble til figurer og tegn og den kunnskap som førte til at de syv underverker fra antikkens dager så dagens lys.
Kunnskapsformidling kan betraktes som vår arts aller eldste disiplin. Uten å få presisert og hamret inn i neste generasjon betingelser for å overleve, vil vår art gå til grunne. En slik egenskap må for øvrig være genetisk betinget når en rekke andre arter også oppdrar sitt avkom – til dels ved meget strenge metoder.
Det ligger derfor i utviklingens natur at kunnskap er makt. På samme vis ligger det i logikken at kunnskapsløshet er avmakt, betingelsen for trelldom. For makthavere er det følgelig ingen fordel med en for opplyst befolkning. Det er lettere å lede, manipulere og forlede den uvitende. Kunnskap har derfor også gjennom tidene blitt bevisst manipulert; forbeholdt en privilegert elite, omgitt og kamuflert med mystikk, trusler og terror mot dem som hadde avvikende oppfatninger.
Det å fremsette nye teser om tingenes tilstand i konflikt med et vedtatt verdensbilde, har vært forbundet med høy risiko. Vi har uredde foregangsmenn, genier å takke for at vi har fått definert det naturvitenskapelige rammeverk som ligger i bunnen for vår eksistens også i det høyteknologiske velferdssamfunnet vi nyter i dag. En tilværelse vi er kommet til å betrakte som en selvfølgelighet.
Kunnskapsformidlingen er ikke bare foreldrenes oppgave. Allerede i sen middelalder ble undervisning av neste generasjon betraktet som et viktig samfunnsansvar, og det ble etablert ulike nivåer av offentlige skoler. Privat undervisning ble en næring. I Norge fikk vi den første lov om almue-skoler i 1739. Allerede i 1759 ble Berg-seminaret etablert på Kongsberg (et av de aller første og beste tekniske skoler i Europa). Først i 1869 fikk vi lov om middelskole og gymnas; den siste som forutsetning for opptak til universitetet. Verdien av kunnskap var erkjent som forutsetning for utvikling av et teknologisk, demokratisk samfunn. Arbeiderbevegelsen var seg tidlig bevisst fenomenet.
På slutten av 1960-årene vedtok de statsbærende, sosialistiske partiene i Norden at en felles grunnskole skulle lede alle elever frem til høyskoler og universitet. Faglærere ble erstattet med nyskapningen allmennlærer. Nye lærebøker tilpasset gjennomsnittseleven ble masse-produsert. Individuelle ferdighets-karakterer ble erstatt av Gauss’ normalfordelingskurve (Gausskurven) der prestasjons-kriteriene blir fordelt matematisk etter på forhånd oppsatte mål. Et forfall i norsk skole ble raskt registrert og fulgt opp med flere reformer som Kunnskapsløftet i 2006. Kompetanse-klisjeer i skolesammenheng smittet over til ditto klisjeer i offentlig sektor og privat virksomhet. Ble skolen bedre av det? Nei, norske elever skårer fortsatt svært dårlig på OECDs internasjonale kunnskapsprøver.
Så, hva har skjedd, når reformene ikke har gitt resultater? Har de vært rene forsøk?
Svært mye tyder på at de reformer politikerne har påtvunget skolen har vært preget av ‘å skulle henge med i’ den raske samfunnsutviklingen Vår lærersteder er blitt og blir påtvunget forskningsbasert pedagogikk, et målstyrings- og dokumentasjonsregime som stjeler tid, oppmerksomhet, motiv og lyst til å undervise. Forventninger blir ikke innfridd hverken fra ’kateter’ eller blant elevene. Det mangles metoder og et apparat for å måle reelle kunnskaper og prestasjoner i både teoretiske og praktiske disipliner.
Lærerstudiet er blitt femårig, og det skal fremover bli krevet en mastergrad for å være kvalifisert for lærergjerningen. Hva ligger bak et slikt krav og hvor mange slike grader er i det hele tatt tenkelig. Kan det her være snakk om en slags utvidet hjernevask av lærerkandidatene, eller er det som skjer bare en form for manipulering, politisk skuebrød, eller rene absurditeter?
Bolognaprosessen
Lærerstedet i Bologna ble grunnlagt i 1088 og er Europas eldste i sitt slag. Det var Italias beste skole som ble et forbilde for etablering og utvikling av slike, nå universiteter, over hele Europa. Det var derfor sikkert et vel overveiet EU-politisk stunt å velge Bologna som møtested for undervisningsministre fra 29 europeiske land 19. juni 1999. Norge var med og vedtok Bologna-erklæringen som gikk ut på å harmonisere høyere utdannelse i EU(ropa) – stikk i strid med den frihet akademia i Europa hadde hatt tradisjoner for siden 11. århundre. En oppfølging(?) fulgte året etter ved EU-kommisjonens møte i Lisboa. I det ble det bestemt at EU sentralt (kommisjonen som ikke er folkevalgt) skulle definere fremtidige mål for utdannelse i Europa. Med dét vedtaket ble Bologna-erklæringen til Bologna-prosessen. Hvem stod egentlig bak Bologna-initiativet og hvilke mål kan EU-kommisjonen ha når de ønsker å styre kunnskap?
Svar: Gå tilbake til 3. avsnitt ovenfor!
Still derefter spørsmålene:
Hvorfor skal staten (EU) bestemme og styre:
1) hva folket skal få lære, kunne, vite og mene?
2) hva som er norsk kultur?
Refleksjoner over det har ledet til en identifisereing av nye behov og definering av en ny revolusjonerende løsning, helt forskjellig fra det politisk styrte eksperimentelle lærings -regimet to-tre generasjoner nordmenn har vært gjennom. Ja, såpass mange for ‘forenklinger ‘ i pensum tok til senest etter krigen.
Demokratisk makt bygger på kunnskap, og bevissthet om fenomenets opprinnelse, nærvær, krav til løpende vedlikehold og utvikling. Makten om og til kunnskap må derfor ligge hos og være forankret i folket selv. Med henvisning til den foreslåtte Maktreform er det derfor maktpåliggende for nasjonen å ta kunnskap og kulturforvaltning ut av Regjeringens og Stortingets ansvarsområde ved å nedlegge:
Kunnskapsdepartementet, Kunnskapsdirektoratet og Kulturdepartementet
OG
Overføre alt ansvar for denne type forvaltning, til et nytt konstitusjonelt Maktinstitutt, vårt fjerde, utgått fra de høyeste naturvitenskapelige og humanitære fakulteter ved landets universiteter. Det skal omfatte alle offentlige kunnskapstrinn og skal fremstå som forvaltere, og formidlere av objektive – hovedsaklig beviselig kunnskap.
Det skal i tillegg ha ansvar for all nyhetsformidling i Norge, ved at Norsk Rikskringkasting, NRK legges inn under UiO
Vil du være med på dette må du, uansett hvilket parti du har stemt på før, denne gangen 8. september i år – sammen med alle andre som vil beholde Norge fritt – stemme på et hvilket som helst av disse «andre» partiene i år:
Fordi:
Disse må inn på Stortinget nå, for å kunne stille forslag til reformen i denne stortingsperioden.
De samme med flere må også inn ved neste stortingsvalg i 2029 få grunnlovsendringene vedtatt etter valget i 2029.
