Artikkel utarbeidet 12. september 2025 av:
Hans A. Kielland Aanesen ,
sivilingeniør og samfunnsdebattant ,
Leder av Oslo INP senior
Når Jonas Gahr Støre nå trer inn som statsminister i en ny rødgrønn regjering, bør vi stille spørsmål ved troverdigheten til norsk utenrikspolitikk. Norge har siden 1948 stått støtt sammen med Israel – både i kampen for en jødisk stat etter Holocaust og som forsvarer av demokratiske verdier i en konfliktfylt region. Men denne linjen ble gradvis forandret, særlig etter at Hamas vant valget i Gaza i 2006.
Fra støtte til Israel til dialog med Hamas
- April 2006: Norge ble første og eneste land i Vesten som ga visum til Hamas-ledere.
- 2007: Statssekretær Raymond Johansen møtte Hamas-ledelsen i Gaza.
- 2011: Utenriksminister Jonas Gahr Støre innrømmet direkte samtaler med Hamas-leder Khaled Meshaal.
Det som ble solgt som en “dialoglinje” var i realiteten et brudd med Vestens felles strategi: isolasjon av en organisasjon som åpent sier at Israel skal utslettes.
7. oktober 2023 – et ubestridelig bevis
Når Hamas påførte Israel det største tapet av jødiske liv siden Holocaust – 1 400 mennesker massakrert, titalls barn kidnappet – burde det ikke lenger være tvil. Hamas er ikke en forhandlingspartner, men en terrororganisasjon som setter utslettelse foran fred. Likevel fortsetter norske politikere å holde kanaler åpne og omtale bistand og støtte til palestinske institusjoner uten å skille tydelig mellom sivil støtte og Hamas’ maktapparat.
Det norske paradokset
Norge anerkjenner Hamas som en terrororganisasjon, men våre politikere:
- Inviterer Hamas til Oslo.
- Møter Hamas-ledelsen i Gaza.
- Holder dialog med Hamas-lederen selv.
Dette er ikke bare dobbeltmoral – det undergraver vår troverdighet som fredsnasjon. Når Støre snakker varmt om menneskerettigheter og demokrati, men samtidig har hatt direkte linje til en organisasjon som ikke anerkjenner Israels eksistens, blir det vanskelig å ta ordene på alvor.
Hvor ble det av støtten til Israel?
Etter andre verdenskrig sto Norge tydelig sammen med Israel. Arbeiderpartiets Einar Gerhardsen var klar i sin støtte til det jødiske folkets rett til en trygg stat. Denne solidariteten ble bygget på erfaringene fra Holocaust – “Aldri mer!” var ikke bare et slagord, men en forpliktelse.
I dag ser vi et helt annet bilde: norske politikere og medier tegner en virkelighet der palestinsk lidelse står i sentrum, mens Israels rett til å forsvare seg mot en utslettelsesideologi tones ned.
Veien videre
Hvis Norge igjen skal være en troverdig aktør i fredsarbeidet, må vi slutte å gi Hamas politisk spillerom. Humanitær støtte til sivilbefolkningen må fortsette, men uten å passere gjennom et system der Hamas indirekte tjener på vår bistand.
Jonas Gahr Støre står derfor overfor et grunnleggende spørsmål:
Er han statsministeren som viderefører dialogen med en terrororganisasjon – eller vil han gjenreise Norges rolle som en troverdig forsvarer av demokrati, fred og Israels rett til å eksistere?