Politikere er folkevalgte ombud, ikke konsernsjefer for monopolitsike markeder som tidligere ble forvaltet fornuftig av det offentlige.
Når de opptrer som “markedets forlengede arm” i stedet for som folkets tillitsmenn, har de totalt misforstått og gått bort fra sin opprinnelige valgte OMBUDSROLLE for det norske Folk og Norske Næringsliv.
Når dagens politikere blander rollene i sine offentlige forvaltningsoppgaver og driver monopolistisk business med disse er vi virkelig ute å kjøre!
Folkeranet av arvesølvet – når politikerne glemte at de er våre ombud
Av Hans Arthur Kielland Aanesen, 23. september 2025
Norsk vannkraft er vårt arvesølv. Gjennom generasjoner har vi bygget ut vannmagasiner, elver og fosser i fellesskap. Målet var klart: trygg, rimelig strøm til husholdninger og næringsliv, og et fundament for industriutvikling og velferd.
Likevel står vi nå i en situasjon hvor Statkraft inngår langsiktige avtaler med utenlandske konserner, mens norske familier og småbedrifter presses av skyhøye strømregninger. Hva gikk galt?
⸻
Politikerne glemte sin egentlige valgte ombudsrolle
Stortingets representanter er valgt som ombud for folket. De skal forvalte våre fellesressurser til beste for samfunnet, ikke opptre som markedets administratorer. Likevel har de i tiår overlatt stadig mer av kraftpolitikken til “markedet”. Energiloven på 1990-tallet gjorde slutt på politisk styring av strømprisen. Eksportkabler bandt oss til kontinentets høyere prisnivå. Statkraft ble omgjort fra forvalter til kommersiell aktør.
⸻
Arvesølvet ble gjort til markedsvare
Resultatet ser vi i dag:
- Utenlandske aktører kan sikre seg norsk vannkraft gjennom billige langtidsavtaler.
- Norske husholdninger og bedrifter må betale markedspris, drevet opp av internasjonale energikriser og kabler til Europa.
- Staten tar ut store inntekter gjennom utbytte og skatter, men fellesskapet som bygget opp ressursene sitter igjen med regningen.
⸻
Politisk unnlatelsessynd
Det mest alvorlige er at denne kursen aldri ble gjenstand for en bred nasjonal debatt – langt mindre en folkeavstemning. Når Norge har latt folket stemme over EU-medlemskap, burde også spørsmålet om arvesølvet vårt være løftet til samme nivå. I stedet ble det pakket inn som “teknisk regulering”, mens konsekvensene for folk og næringsliv var enorme.
⸻
Hva må gjøres?
Det er på høy tid at politikerne gjenoppdager sin ombudsrolle. Vannkraften er ikke bare en handelsvare på børs – den er en livsnerve for nasjonen. Skal vi sikre sosial rettferdighet, konkurransedyktig industri og et levende folkestyre, må vi:
- Gjeninnføre politisk styring med kraften.
- Prioritere norske husholdninger og næringsliv foran utenlandske kontrakter.
- Sikre at arvesølvet igjen kommer fellesskapet til gode.
⸻
En påminnelse til politikerne
Dere er ikke direktører for våre eide energikonserner. Dere er ombudsmenn og ombudskvinner for det norske folk og norske næringsliv. Deres mandat er å forvalte våre nasjonale ressurser på våre vegne. Den rollen må dere finne tilbake til – før hele arvesølvet er solgt ut stykkevis og delt.