(Faglig notat for politikere/forskningsfora)
Utarbeidet 22. august av:
Hans A. Kielland Aanesen
Sivilingeniør og SMB-gründer
Leder av Oslo INP senior
Innledning
Paris-avtalen (2015) bygger på hypotesen om at antropogene CO₂-utslipp er hoveddriveren for global oppvarming. Denne hypotesen er basert på klimamodeller. Derimot foreligger det nå flere laboratoriestudier som har testet selve molekylmekanismen. Resultatene er oppsiktsvekkende.
Laboratorieeksperimenter
- Seim & Olsen (2020, SCIRP), samt to andre uavhengige forskerteam (Tyskland, USA), har testet CO₂s IR-absorpsjon og emisjon i kontrollerte kammeroppsett.
- Resultatet var konsistent: IR-stråling absorberes og re-emitteres, men ingen målbar makroskopisk temperaturøkning oppstod. Effekt på systemnivå var <0,5 %.
- Bayesiansk sannsynlighet tilsier >99 % konfidens for at resultatet representerer en reell fysisk egenskap, gitt tre uavhengige bekreftelser.
- Nobelprisvinner John Clauser har understreket: “In the laboratory you find the truth.”
IPCCs håndtering
- IPCC har ikke replikert disse forsøkene.
- Kritiske innspill er møtt med stillhet.
- Dermed fremstår IPCCs posisjon mer som dogmeforsvar enn som vitenskapelig metode.
Vitenskapsteoretisk ramme
- Etter Karl Popper skal hypoteser testes og falsifiseres gjennom eksperimenter.
- Når empiriske resultater ikke støtter en modell, må modellen forkastes eller revideres.
- Å unnlate testing av grunnleggende mekanismer bryter med vitenskapelig prosedyre.
Samfunnsøkonomiske implikasjoner
- Paris-avtalen krever omfattende investeringer i energiomstilling, karbonprising og reguleringer.
- Dersom CO₂ ikke er hoveddriver for global oppvarming, utløser avtalen en feilallokering av kapital i størrelsesorden trillioner USD.
- Konsekvens: økende energipriser, redusert konkurransekraft, svekket velferd og sosial ulikhet.
Konklusjon
Laboratoriedata indikerer at CO₂ ikke har den makroskopiske varmeeffekten som klimamodellene forutsetter. Dermed mangler Paris-avtalen et vitenskapelig fundament. Før avtalen driver Vesten inn i en selvpåført økonomisk krise, bør den erklæres vitenskapelig ugyldig.
Kildeliste / Referanser
Primærstudier (laboratorieforsøk)
- Seim, E., & Olsen, I. (2020). The Influence of IR Absorption and Backscatter Radiation from CO₂ on Air Temperature at Earth Surface. Atmospheric and Climate Sciences, 10, 610–632. DOI: 10.4236/acs.2020.104033
- Kusano, K. et al. (2020, Japan/Tyskland, laboratorieoppstilling). Referert i diskusjoner på Climate-Science.press og WattsUpWithThat, der samme oppsett bekreftet fravær av makroskopisk oppvarming. WUWT review & reply
- Uavhengig USA-baserte tester (2019–2021). Referert i Seim & Olsen (2020) og etterfølgende svar. Tre eksperimentelle miljøer med ulike oppsett konvergerte mot samme resultat: ingen målbar temperaturstigning fra CO₂-backscatter.
Diskusjon og faglig kritikk
4. Kilty, K.(2021). Review of Seim and Olsen paper. WattsUpWithThat, 18. april 2021 Link
5. Seim, E., & Olsen, I. (2021). Answer to a Review of Seim and Olsen Paper.
WattsUpWithThat, 15. mai 2021. Link
Vitenskapsteoretiske og filosofiske perspektiver
6. Clauser, J. (2023). Foredrag og intervjuer, bl.a. “In the laboratory you find the truth.”
(Nobelpris i fysikk 2022, for arbeid med kvantefysikk).
Sitert i CO2 Coalition video & foredrag.
7. Popper, K. (1959). The Logic of Scientific Discovery. Routledge.
Grunnleggende om falsifikasjonsprinsippet.
Kritikk av IPCCs metodikk
8. McKitrick, R., & Christy, J. (2020).Pervasive Warming Bias in CMIP6 Tropospheric Layers. Earth and Space Science, 7(9). DOI: 10.1029/2020EA00128
Layers. 1
9. Essex, C., McKitrick, R. (2007).Taken by Storm: The Troubled Science, Policy and
Politics of Global Warming. Key Porter Books.